Argumentasjonsguide

Vi kan ikke forby atomvåpen ettersom stater og terrorister kan komme til å produsere dem i hemmelighet.

  • Nesten alle steg for å skaffe atomvåpen etterlater spor. Man behøver for eksempel høyanriket uran som kun finnes et fåtall steder.
  • Ingen land har noensinne anskaffet atomvåpen uten at USA har hatt kjennskap til dette. For eksempel har USA tilegnet seg slik kjennskap ved satelittbilder og overvåkning av import og eksport.
  • I dag finnes det et verdensomspennende overvåkingssystem, hvilket er del av prøvestansavtalens kontrollapparat, som gjør at prøvesprengninger blant annet kan oppdages ved bruk av seismisk teknologi. Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) kontrollerer også all bruk av kjernefysisk materiale for energiproduksjon.
  • Terrorister kan ikke avskrekkes med atomvåpen. Om terrorister får tak i et atomvåpen kan resultatene bli katastrofale. Den eneste reelle løsningen på trusselen om atomvåpenterrorisme er rett og slett å eliminere atomvåpnene. På denne måten kan de forbli utenfor terroristenes rekkevidde.

Å gi opp atomvåpen er å gi opp internasjonal makt.

  • Ikke nødvendigvis. Vi ser for eksempel at Brasil og Sør Afrika, som har avbrutt sine atomvåpenprogram, har en økende innflytelse på verdenspolitikken. Rask økonomisk vekst og teknologiske fremskritt har bidratt til at Kina og India, som har små atomvåpenarsenaler, har blitt stormakter.

Atomvåpen er en garanti for fred og staters sikkerhet.

  • Atomvåpenstatene har utkjempet og tapt flere kriger i løpet av «atomtidsalderen». Egypt og Syria angrep Israel i 1973. Irak innledet et missilangrep mot israelske byer i 1991 (Gulfkrigen). USA endte opp i en fastlåst situasjon i Koreakrigen og tapte krigen i Vietnam. I 1999 gikk India og Pakistan til krig over Kashmir. Listen av eksempler er med andre ord lang.
  • Atomvåpen vinner ikke krig. Forestillingene om at det motsatte er tilfellet gjorde seg gjeldene etter 1945 da atomangrepene på Japan ble sett på som årsak til landets kapitulasjon. Men Japan kapitulerte ikke etter bombingen av Hiroshima. Det var ikke før sovjetiske tropper erklærte krig og krysset Japans nordlige grense at de japanske lederne samlet seg for å diskutere kapitulasjon. Sommeren 1945 var Hiroshima ett av flere tap, og hele 66 japanske byer ble ødelagt som følge av konvensjonell bombing. Å bruke “det nye magiske våpenet” som forklaring, var trolig mindre pinlig enn å erkjenne at de japanske konvensjonelle styrkene ikke var i stand til å kjempe mot Sovjetunionen.
  • Atomvåpen skaper krig. Bare mistanken om at et land er i ferd med å utvikle atomvåpen skaper spenning mellom stater. Et eksempel er den amerikanske invasjonen av Irak som i stor grad var et resultat av at president George W. Bush anklaget Saddam Hussein for å ha utviklet masseødeleggelsesvåpen. I tillegg har spenningen mellom USA og Nord-Korea økt kraftig som følge av at sistnevnte skaffet atomvåpen etter å ha trukket seg ut av ikkespredningsavtalen.

 

Siste oppdatering: 17.01.20