Atomvåpenpolitikk i dag

De senere årene har debatten om atomvåpen endret seg. Nå legges det i økende grad vekt på de humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen til grunn for kravet om nedrustning. Stadig flere stater har tatt inn over seg hvilke menneskelige og miljømessige følger en atomkrig vil ha. Også store internasjonale humanitære organisasjoner mener at atomvåpen strider mot humanitærretten. Dette ledet til kravet om et atomvåpenforbud som ble vedtatt i FN i 2017.

Tradisjonelt har debatten om atomvåpen handlet om sikkerhetspolitikk, geopolitisk balanse og våpensystemer. Hvilke følger bruk av atomvåpen vil få for sivilbefolkning, miljø og samfunn har tradisjonelt fått mindre oppmerksomhet. I 2010 var det for første gang en henvisning til dette perspektivet i sluttdokumentet til tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen (NPT). I tiden etter dette har det i internasjonale fora vært et økt fokus på dette humanitære perspektivet.

I 2013 formulerte den daværende norske regjeringen det som blir kalt det Humanitære initiativet. Høsten 2015 ble fire resolusjoner om de humanitære konsekvensene av atomvåpen vedtatt med et stort flertall i FNs generalforsamling.

Tre konferanser – det humanitære løftet

Den daværende norske regjeringen tok i 2012 et viktig initiativ ved å invitere til den første mellomstatlige konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen (HINW). Konferansen fant sted i Oslo mars 2013 med deltakere fra 132 stater, FN-organisasjoner, humanitære organisasjoner og sivilsamfunnet. Den internasjonale Røde Kors/Røde halvmåne-føderasjonen og den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen (ICAN) var samarbeidspartnere for konferansen som slo fast at ingen nasjonal eller internasjonal beredskap ville kunne hjelpe eller lindre de menneskelige lidelsene ved bruk av atomvåpen.

Denne konferansen ble i februar 2014 fulgt opp av en tilsvarende konferanse i Nayarit, Mexico, hvor over 140 land deltok. Konferansen representerte et nytt steg framover og styrket de humanitære argumentene mot atomvåpen. Stadig flere land tok til orde for å starte arbeidet for et forbud mot, og eliminering av, atomvåpen.

I desember 2014 ble den tredje HINW-konferansen avholdt i Wien, Østerrike. Konferansen samlet hele 155 stater, inkludert flere atomvåpenmakter. Ved avslutningen lanserte den Østerrikske regjeringen et løfte om

”(…) å samarbeide med alle relevante interessenter, stater, internasjonale organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen, parlamentarikere og det sivile samfunn i bestrebelsene på å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen i lys av deres uakseptable humanitære konsekvenser og tilknyttede risikoer.” Østerrike inviterte alle land om å slutte seg til dette løftet for blant annet å ”… identifisere og innføre effektive tiltak for å tette hull i folkeretten for å forby og avskaffe atomvåpen.”

Til nå har 159 land formelt sluttet seg til det humanitære løftet. I FNs generalforsamling høsten 2015 ble tilsvarende tekst vedtatt som en resolusjon av 139 medlemsland (83 prosent av landene som avga sin stemme), mens 29 land stemte i mot og 17 avstod.

Forbud mot atomvåpen

Det humanitære initiativet leder til en uunngåelig konklusjon om at atomvåpen, i kraft av sine voldsomme ødeleggende virkninger, strider mot folkeretten og da spesielt mot Genevekonvensjonene som blant annet forbyr ikke-diskrimerende våpen (våpen som ikke skiller mellom stridende og sivilbefolkning) og våpen som har uforholdsmessig store skadevirkninger.

I 2016 ble det vedtatt en resolusjon i FNs Generalforsamling om å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Resolusjonen ble vedtatt med en stor majoritet og den 7. juli 2017 stod forbudet klart og ferdigforhandlet. Etter fire ukers forhandlinger i FN i New York ble et forbud mot atomvåpen vedtatt.

Sist oppdatert: 18.02.20