Atomvåpenterrorisme

De siste årene har spørsmålet om atomvåpenterrorisme tatt stor plass i den internasjonale atomvåpen-og nedrustningsdebatten, ikke minst etter terroristangrepet mot World Trade Center og Pentagon i USA den 11. september 2001. Det finnes mange rapporter og rykter om ulike terroristgruppers ambisjoner om å skaffe atomvåpen.

Det finnes ingen felles akseptert definisjon av begrepet terrorisme (fra latin terror ‘stor frykt’). Vanligvis referer terrorisme til systematisk bruk av vold eller ødeleggelse, spesielt mot sivile mål, for tvinge frem endringer ved å skape frykt. Vanligvis er det grupper eller enkeltpersoner som omtales som terrorister.

I 2005 vedtok FNs generalforsamling enstemmig en internasjonal konvensjon som forbyr kjernefysisk terrorisme. Konvensjonen kriminaliserer eierskap, bruk eller trussel om bruk av radioaktive enheter av ikke-statlige aktører, deres medhjelpere og bakmenn med mål å drepe eller skade personer, eiendom eller miljø. Det finnes også et globalt initiativ for å bekjempe kjernefysisk terrorisme som ble etablert i 2006 og hvor 85 land samarbeider.

Faren for atomvåpenterrorisme

Hvor stor faren for kjernefysisk terrorisme er avhenger av ulike faktorer. Delvis avhenger den av den samlede faren for terrorangrep, delvis av om terroristgruppen virkelig har til hensikt å skape enorm skade og delvis av tilgangen til atomvåpen eller radioaktivt materiale. Å produsere atomvåpen er mulig for en velorganisert terrorgruppe om de får tilgang til høyanriket uran. Fortsatt er slikt uran oppbevart i en rekke dårlig bevoktede forskningsreaktorer. En annen fare er at ferdig produserte atomvåpen kommer på avveie. Det er kjent at den amerikanske og britiske sikkerhetstjenesten tar faren for et terroristangrep med atomvåpen, eller radioaktivt materiale, på alvor og undersøker denne faren kontinuerlig. Man har forsøkt å foreta en matematisk utregning av faren for et terroristangrep med atomvåpen. Basert på et tjuetalls høyst diskutable antakelser kom man fram til at faren ville være 29 % i løpet av et tiår.

Angrep mot en atomreaktor

En mulighet for å skape enorm skade og kaos er å rette et terrorangrep mot en atomreaktor. Angrepet kan enten skje ved at terrorister flyr inn i reaktoren eller ved at de beskyter den med tung ammunisjon. Konsekvensene kan være eksplosjon, brann og/eller nedsmelting av reaktoren som fører til spredning av kjernefysisk avfall utover et stort område med omfattende skader på mennesker og miljø. Det faktum at atomkraftverk ofte er dårlig bevoktet er gjentatte ganger blitt bevist av aktivistgrupper som har tatt seg inn på disse ulovlig. Dette innebærer at også terrorister kan benytte seg av denne muligheten for å få fatt i radioaktivt avfall. Videre er det mange oppbevaringssteder for atomavfall med store mengder radioaktivitet som kan anvendes i et terrorangrep. Det kan være nok å slå ut det elektriske systemet i reaktoren for å få til en nedsmelting. Det var det som skjedde med atomkraftverket i Fukushima, Japan etter tsunamien i 2011. Om en terroristgruppe har tilstrekkelig med informasjon om det elektriske systemet kan terroristgrupper lett skape en slik katastrofe.

Skitne bomber

Den mest tilgjengelige kjernefysiske metoden terrorister kan benytte er å lage en bombe som sprer radioaktivt materiale uten at fisjon finner sted. Å produsere “skitne bomber” er enklere enn å produsere et fungerende atomvåpen. En slik såkalt skitten bombe (dirty bomb) kan bestå av restprodukter fra atomkraftreaktorer som pakkes inn i en vanlig sprengladning. Når denne eksploderer spres dødelige radioaktive partikler ut i omgivelsene. Radioaktivt avfall lagres i mange av disse kraftverkene. Avfallet transporteres også i stort omfang både innenlands og internasjonalt hvilket utgjør en stor sikkerhetsrisiko. Radioaktive materialer benyttes også i andre sammenhenger. På sykehus brukes radioaktive isotoper til kreftbehandling. Også enkelte laboratorium og fabrikker benytter seg av radioaktivt materiale.

I Russland lyktes terrorister i å få tak i og bruke radioaktivt avfall. I 1995 plasserte en gruppe fra Tsjetsjenia en skitten bombe i en park i Moskva. Bomben besto av en kombinasjon av dynamitt og et svært radioaktivt avfallsprodukt fra fisjon – Cesium 137. Bomben detonerte aldri, men gruppen kontaktet media for å tiltrekke seg oppmerksomhet.

Konsekvensene ved detonasjon av en radioaktiv bombe vil avhenge av mange faktorer. I enkelte scenarier kan antallet døde være noen hundre eller tusen, og antallet stråleskadde mange ganger større, mens det i andre tilfeller kan være adskillig lavere. Om et større antall skulle trenge medisinsk behandling for stråleskader vil behandlingstilbudet være svært begrenset. Utover dødsfall og et høyt antall skadde vil en skitten bombe også ha en enorm terroreffekt på samfunnet. Det ville skape frykt og usikkerhet i lang tid fremover. De økonomiske konsekvensene vil bli svært store ved et angrep på en stor by og effektene vil bli langvarige.

Tyveri av spaltbart materiale

En bombe laget av 20 kg høyanriket uran (HEU) vil kunne forårsake skader tilsvarende Hiroshimabomben. Om bomben detoneres på jorden istedenfor i luften reduseres rekkevidden til eksplosjonen i forhold til Hiroshima, men til gjengjeld blir det radioaktive nedfallet mye større. Det høye antallet døde, brannskadde og stråleskadde vil ikke bare avhenge av bombens størrelse, men også av vindretning, tidspunkt på døgnet og befolkningstettheten i området. En eksplosjon på Manhattan av en like stor bombe som den som sprengte over Hiroshima beregnes i et studie å få 52 000 umiddelbart omkomne mens antallet stråleskadde vil kunne bli 100 000 eller, ved uheldig vindretning, enda flere.

Den mest sannsynlige måten for terrorister å produsere atomvåpen er gjennom å bruke HEU, uran med minst 80 % av uranisotopen U-235. Omtrent 20 kg HEU vil være nok til et våpen. Derimot kan terrorister neppe produsere en bombe med plutonium, ettersom dette krever avansert teknologi og mye kunnskap. Man kan selvfølgelig også forestille seg at en atomvåpenstat overgir en fungerende atombombe til en terroristgruppe.

For å redusere faren for atomvåpenterrorisme er det avgjørende å vanskeliggjøre tilgangen til HEU. Dette materialet blir brukt i et stort antall forskningsreaktorer verden over. Mange av disse anleggene finnes i akademiske miljøer eller industriområder der sikkerheten er lav. Det gjør dem til attraktive mål for terrorister på jakt etter atomvåpenmateriale.

Både USA og Russland har store lager av militært HEU. Overskuddet av HEU som land ikke trenger for sitt atomprogram kan omdannes til lavt anriket uran som brukes i kjernereaktorer. Det er en av de mest effektive måtene å redusere sjansen for at terrorister stjeler HEU til produksjon av atomvåpen.

Høyanriket uran er i de fleste tilfeller overhodet ikke nødvendig for å drive de reaktorene som produserer isotoper for medisinsk bruk eller forskningsreaktorer. Lavanriket uran (LEU) fungerer utmerket til dette, men det krever investeringer for å bygge om reaktorene. På 1970-talet ble det inngått en avtale om at man skulle gå over fra HEU til LEU, noe som i senere år har skjedd i økende grad.

Plutonium finnes i mengder rundt omkring i verden. Mange land har store lager av plutonium fra sine atomkraftverk. Både Russland og USA eier betydelige lager av militært plutonium fra atomvåpen som er demontert. Militært plutonium blandes med uran for å brukes i atomkraftreaktorer. Denne prosessen må nøye kontrolleres og overvåkes for å ikke øke risikoen for plutoniumstyveri, for eksempel for produksjon av skitne bomber. Derimot kan terrorister trolig  ikke produsere en bombe med plutonium, ettersom dette krever avansert teknologi og mye kunnskap.

Terroristorganisasjoner

Man kjenner til flere terroristgrupper som de siste årene aktivt har forsøkt å få tak i atomvåpen.

Al Qaida

Det mest kjente og omtalte terroristnettverket i verden er trolig al Qaida. Al Qaida sto bak terrorangrepet mot World Trade Center og Pentagon i USA den 11. september 2001. Al Qaidas tidligere leder Osama Bin Ladin hevdet at det var en ”religiøs plikt” å skaffe atomvåpen, og al Qaida har vist, gjennom både ord og handling, at de streber etter å bruke atomvåpen mot USA og deres allierte.

Aum Shinrikyo

Den 20. mars 1995 ble den japanska sekten Aum Shinrikyo kjent over hele verden da den spredte livsfarlig Sarin-gas på Tokyos undergrunn. Angrepet drepte 12 personer og nærmere 1300 ble skadet av å puste inn den farlige gassen. Sektens leder, Shoko Asahara, var besatt av atomvåpen og ønsket å starte en atomvåpenkrig. Han mente at sektens medlemmer kom til å være de eneste overlevende etter en slik dommedag.

Aum Shinrikyo så på Russland som en mulig kilde til atomvåpen, materiale og teknologi. Det finnes rapporter om at sekten lyktes i å rekruttere personale fra Kurachtov-instituttet, et av Russlands ledende sentre for atomteknologisk forskning og en sted der flere hundre kilo høyanriket uran (HEU) lagres, dårlig bevoktet. Sekten etablerte også forbindelser til høytstående personer i det russiske forsvaret og i sikkerhetstjenesten.

Tsjetsjenske geriljagrupper

Det finnes flere dokumenter som viser at det er interesse for kjemiske-, biologiske- og atomvåpen blant terroriststemplede grupper i den russiske utbryterrepublikken Tsjetsjenia. Uttalelser og etterretning knyttet til enkelte Tsjetsjenske nasjonalister peker på en særskilt interesse for atomvåpenterrorisme, enten gjennom sabotasje av et stort atomkraftverk eller ved bruk av en atombombe.

I 2002 advarte den daværende tsjetsjenske lederen Aslan Makhadovs talsmann om at terrorangrep mot Russland var sannsynlige, og at man ikke kunne utelukke at noen grupper vil ta over et atomkraftverk. Resultatet, sa talsmannen, kan bli katastrofalt ikke bare for Russland og Tsjetsjenia, men for hele Europa.

Den Islamske Stat (IS)

I 2016 advarte USAs president Barack Obama om at risikoen for at IS får tak i atomvåpen er en av de absolutt største truslene verden står overfor ettersom organisasjonen da vil benytte bomben til å drepe så mange mennesker som mulig. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har rapportert at IS i juli 2014 fikk tak i 40 kg med uran fra Universitetet i Mosul i Irak. Det er mange hindre IS må overkomme for å omdanne dette lavanrikede uranet til en atombombe, men materialet kan benyttes til å lage en skitten bombe.

Atomvåpen mot terrorister

Frankrike og USA hevder at atomvåpen er nødvendige i ”krigen mot terror”. Hvordan de skal brukes er uklart. Den tidligere franske presidenten Jacques Chirac uttalte at land som støtter terrorisme mot Frankrike vil kunne forvente å bli angrepet med atomvåpen. USA har ikke avgjort på hvilken måte atomvåpen skal brukes i krigen mot terrorisme.

Om en atomvåpenstat bruker atomvåpen mot en terroristorganisasjon vil det innebære et brudd på krigens regler, spesielt med tanke på proporsjonalitet. Vanligvis vil det ikke være mulig å bevise at en regjering støtter en viss terrorgruppe.

 

Seneste oppdatering: 13.12.19