Avtale om spaltbart materiale      

Siden ikke-spredningsavtalen trådte i kraft i 1970 har spørsmålet om produksjon av spaltbart materiale for våpenformål blitt diskutert blant de som jobber med nedrustning og våpenkontroll. I 1993 ble det vedtatt en resolusjon i FNs generalforsamling som anbefalte at en internasjonalt bindende og kontrollerbar avtale skulle forhandles frem. Nedrustningskonferansen i Genève er et internasjonalt organ med mandat til å forhandle frem nedrustningsavtaler, og der diskuteres derfor mulighetene for en slik avtale.

En avtale for kontroll av spaltbart materiale (Fissile Material Cut-off Treaty, FMCT) har enda ikke blitt forhandlet frem, men har blitt omfattende diskutert på Nedrustningskonferansen i Genève helt siden CTBT var ferdigforhandlet i 1996. FMCT skulle forby produksjon av spaltbart materiale for våpenformål, men er ennå ikke forhandlet fram.

Hovedgrunnen til at avtalen enda ikke har blitt forhandlet fram er at det er uenighet om hvor omfattende avtalen skal være. Enkelte stater, som USA, Storbritannia og Japan mener at avtalen kun skal forby nyproduksjon av spaltbart materiale hvilket vil innebære at stater med store eksisterende lager ikke skal berøres i særlig stor grad. Andre stater ønsker at avtalen også skal inkludere kontroll og avvikling av eksisterende lager av spaltbart materiale, hvilket vil bety et langt større steg mot nedrustning.

En avtale som kontrollerer spaltbart materiale vil være et viktig steg både mot horisontal og vertikal spredning av atomvåpen. Horisontal i betydningen at det vil bli vanskeligere for nye stater å skaffe seg atomvåpen. Vertikal i betydningen at det blir vanskeligere for stater som allerede har atomvåpen å produsere nye våpen.

Med en avtale som ikke krever reduksjon av eksisterende lager av spaltbart materiale, som særlig USA og Russland har store mengder av, vil naturligvis effekten på den vertikale spredningen bli mye mindre. På denne måten riskerer man at ubalansen mellom land med og uten atomvåpen fortsetter.

En avtale som ikke tar stilling til eksisterende lagre sees på av mange som unødvendig og svak. Spørsmålet er om hva som er best – å ha en svak avtale som regulerer nyproduksjon av spaltbart materiale eller ikke å ikke ha noen avtale i det hele tatt. Også med en avtale som bare håndterer framtidig produksjon kommer det til å finnes problemer med hvordan man kan garantere at ingen stater produserer nytt spaltbart materiale, men hevder at dette er gammelt materiale. Derfor er det viktig at alle lagrene som finnes i dag nøye kontrolleres når og hvis FMCT trår i kraft.

Et annet diskusjonsspørsmål angående FMCT er hvordan avtalen skal kunne kontrolleres og hvor man skal sikre innsyn i staters lager av spaltbart materiale uten at det går på bekostning av staters sikkerhet. Mange stater i nedrustningskonferansen er tilhengere av at man skal begynne forhandlinger om en avtale om spaltbart materiale og deretter håndtere problemer og uenigheter etterhvert som de oppstår.

Ettersom det trengs konsensus for avgjørelser i nedrustningskonferansen kommer man i midlertid ingen vei i dette spørsmålet som har blokkert hele nedrustningskonferansen siden 1996.

Kontrollmekanismer og omfang

De statene som er medlemmer av ikke-spredningsavtalen som ikke-atomvåpenstater har allerede gått med på at atomkraftanleggene deres kan inspiseres. Atomvåpenstatene og de statene som ikke er medlemmer i ikke-spredningsavtalen står utenfor denne typen sikkerhetskontroller. En tydelig innebygd kontroll- og rapporteringsmekanisme i et framtidig FMCT vil være et nyttig tillegg. Dette ville kunne skape større innsyn mellom atomvåpenstatene og på denne måten også senke mistenksomheten mellom landene.

USA har vist skepsis til kontrollmekanismer og sier at man tviler på mulighetene for å overvåke at stater etterlever avtalen. USA mener at forhandlinger om kontrollmekanismer bare vil forlenge en allerede lang og vanskelig prosess, og at kontrollmekanismer dessuten vil gi land en følelse av falsk trygghet.

FNs nedrustningskommissjon 16 prinsipper for kontroll fra 1988 og US National Academy of Study fra 2005 mener derimot at en kontrollerbar FMCT kommer til å være dyr å realisere, men vil være fullt mulig.

Påbegynte forhandlinger

I 1995 oppnevnte nedrustningskonferansen den kanadiske ambassadøren Gerald Shannon til å finne ut hvordan medlemsstatene i konferansen vurderte hvordan FMCT mest effektivt skulle kunne forhandles. Undersøkelsen resulterte i hva som kan kalles ”Shannonmandatet” som foreslår at nedrustningskonferansen skal nedsette en ad hoc kommitté (midlertidig gruppe) som jobber med de vanskeligste spørsmålene som eksisterende lager og kontrollmekanismer for å få få i gang forhandlingene. Komiteén kom imidlertid aldri i gang med arbeidet sitt. På alle større konferanser og møter oppfordres statene til at nedrustningskonferansen umiddelbart skulle påbegynne og raskt avslutte forhandlingene om FMCT.

I mange år har Russland og Kina krevd at nedrustningskonferansen må adressere spørsmålet om å hindre kappløp i verdensrommet samtidig som man innleder arbeidet med FMCT. I 2003 senket imidlertid begge landene kravene sine og gikk med på å begynne FMCT-forhandlinger uten å vente på diskusjoner om atomvåpen i verdensrommet.

USA hadde ikke avklart sin posisjon omkring FMCT før juli 2004 da de meddelte at de støtter forhandlinger men ikke tror på at inkludere kontrollmekanismer. USA gikk et steg videre i mai 2006 da landet la fram et forslag til FMCT for nedrustningskonferansen, CD. Det finnes også et annet forslag tll en FMCT fra Greenpeace International.

I slutten av desember 2007 syntes nedrustningskonferansen å være nærmere forhandlinger om FMCT enn noensinne. Medlemsstatene var nær en avtale som skulle gjøre det mulig å innlede forhandlinger allerede i løpet av 2008. I sin åpningstale på nedrustningskonferansen den 23 januar 2008 uttrykte FNs generalsekretærer Ban Ki-moon sin støtte for at man umiddelbart skulle påbegynne forhandlinger. Imidlertid er det ennå ikke startet noen forhandlinger.

I 2012 vedtok FN en resolusjon om å nedsette en Group of Governmental Expert (GGE) for å komme frem til anbefalinger for hvordan komme videre i saken. Gruppen rapporterer til nedrustningskonferansen og rapportene kan leses på Reaching Critical Wills hjemmeside.

 

Seneste oppdateringen: 151209