Bilaterale nedrustningsavtal

Bilaterale nedrustningsavtaler er avtaler mellom to stater. De største atomvåpenmaktene er og har alltid vært USA og Russland (før Sovjetunionen). Siden 1970-tallet har disse to statene inngått flere nedrustningsavtaler for å redusere sine atomvåpenarsenaler.

Carter_Brezhnev_sign_SALT_II

Carter and Brezhnev sign SALT II

Våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen førte til en atomvåpenopprustning av utenkelige proporsjoner. Samtidig ble det gjort forsøk på å begrense antallet atomvåpen på begge sider. Allerede på 1970-tallet ble de første avtalene skrevet under av USA og Sovjetunionen: SALT I og II (Strategic Arms Limitation Treaty) for å begrense statenes strategiske atomvåpenarsenaler.

I 1972 inngikk USA og Sovjetunionen ABM-avtalen (Anti-Ballistic Missile Treaty) for å begrense antiballistiske missilsystem som kunne brukes som motangrep mot missilavfyrte atomvåpen. USA trakk seg ut av avtalen i 2002 til tross for massive nasjonale og internasjonale protester, og begynte rett etterpå å utvikler et ABM-system som ville ha vært forbudt under avtalen.

Reagan_and_Gorbachev_signingPå slutten av 1970- og begynnelsen av 1980 økte antallet atomvåpen på ny til uante høyder. I 1986 var det over 70 000 atomstridshoder i verden. Heldigvis begynte USA og Sovjetunionen på denne tiden å forhandle om reduksjoner i atomvåpenarsenalene. I 1987 inngikk Sovjet og USA en avtale (INF-avtalen) som gikk ut på at alle landbaserte mellomdistanseraketter skulle avskaffes, det vil si atomvåpen med relativ kort rekkevidde. USA og Sovjet startet også forhandlinger om å redusere antallet strategiske atomvåpen, det vil si de som har lengre rekkevidde.

I 1991 ble avtalen START I (Treaty on the Reduction and Limitation of Strategic Offensive Arms) signert mellom de to landene. Forhandlingene om å redusere antallet strategiske atomvåpene fortsatte selv om Sovjetunionen ble oppløst.

George_H._W._Bush_and_Boris_Yeltsin_1993I 1993 skrev USAs president George H. Bush og Russlands president Boris Jeltsin under på START II avtalen. Ifølge START II fikk ikke USA og Russland i 2003 ha mer enn 3500 strategiske atomvåpen hver utplassert. START II trådte aldri i kraft, men ble i stedet erstattet med SORT-avtalen (Strategic Offensive Reduction Treaty) i mai 2002.

Ifølge SORT skulle begge landene i 2002 ha redusert sine strategiske atomvåpenarsenal ned til et nivå på mellom 1700 og 2200 atomvåpen. SORT-avtalen mangler kontrollmekanismer og stiller heller ikke krav til de våpnene som nedrustes skal ødelegges.

New START eller CHB-II ble ratifisert etter å ha blitt signert av USAs president Obama og Russlands daværende president Medevev i Praha 8 april 2010.  New START er et steg videre fra SORT ettersom man nå har kontrollmekanismer hvor inspeksjoner av nedrustningen blir gjennomført. I New START har landene blitt enige om å begrense antallet utplasserte strategiske atomstridshoder til 1550 på hver side samt å redusere antallet missilbærere til det halve. Det omfatter blant annet rakettmissiler, ubåter og bombefly. Derimot finnes det fortsatt ingen begrensning på hvor mange atomstridshoder landene får ha.

Russland og USA forplikter seg til å nå målene innen sju år og avtalen gjelder i to tiår, med mulighet for en 5-års forlengelse av avtalen.

De bilaterale nedrustningsavtalene mellom USA og Sovjet/Russland har ført til en betydelig reduksjon i antallet atomstridshoder på begge sider, men de gjenværende arsenalene er mer enn tilstrekkelige til å drepe hundretalls millioner mennesker og påføre verden en klimakatastrofe som vil ta livet av ytterligere milliarder mennesker. I tillegg gjennomfører nå begge atommaktene omfattende modernisering av sine atomvåpenarsenaler, til enorme kostnader.

 

Seneste oppdateringen: 151209