Bilaterale nedrustningsavtaler

Bilaterale nedrustningsavtaler er avtaler mellom to stater om nedrustning. De største atomvåpenmaktene er, og har alltid vært, USA og Russland (tidligere: Sovjetunionen). Fra 1970-tallet har disse to statene inngått flere nedrustningsavtaler for å redusere sine atomvåpenarsenaler.

Carter_Brezhnev_sign_SALT_II

Carter og Brezhnev signerer SALT II

Våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen førte til en atomvåpenopprustning av utenkelige proporsjoner. Samtidig ble det gjort forsøk på å begrense antallet atomvåpen på begge sider. Allerede på 1970-tallet ble de første avtalene for å begrense partenes atomvåpenarsenaler underskrevet av USA og Sovjetunionen: SALT I og II (Strategic Arms Limitation Treaty).

I 1972 inngikk USA og Sovjetunionen ABM-avtalen (Anti-Ballistic Missile Treaty) for å begrense antiballistiske missilsystemer som kunne anvendes som motangrep mot missilavfyrte atomvåpen. USA trakk seg ut av avtalen i 2002 til tross for massive nasjonale og internasjonale protester, og begynte umiddelbart utviklingen av et ABM-system som ville ha vært forbudt under avtalen.

Sovjetunionen og USA undertegner INF-avtalen

Gorbatsjov og Reagan undertegner INF-avtalen

På slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet økte antallet atomvåpen på ny til uante høyder. I 1986 var det over 70 000 atomstridshoder i verden. I 1987 inngikk USA og Sovjet INF-avtalen. Denne avtalen innebar at hvert land skulle avskaffe alle sine landbaserte mellomdistanseraketter. Mer spesifikt innebar avtalen at Sovjetunionen måtte tilintetgjøre 1846 RT-21M-raketter og USA 846 av sine BGM-109 Tomahawk-og Pershing II-raketter. Avtalen ble ansett for å være et gjennombrudd, og virket positivt inn på forhandlinger om andre nedrustningsspørsmål. I tillegg var den svært effektiv ettersom landene i 1991 hadde verifisert hverandres destruksjon av totalt 2692 raketter.

I en kontekst der Kina til stadighet utvider sine mellomdistanseraketter, ettersom landet ikke er bundet av INF-avtalen, kunngjorde imidlertid president Donald J. Trump i 2018 at USA ønsket å trekke seg ut av avtalen. I følge USA hadde Russland brutt avtalen da landet i 2008 testet kryssermissilet SSC-8, to ganger i 2013, samt i 2014, 2017 og i 2018. 2. august 2019 trakk USA seg formelt ut av avtalen, og russlands president erklærte den for å være opphørt tre dager senere. 18. august 2019 gjennomførte USA en test av et missil som under avtalen ikke ville ha vært lov.

I 1991 ble avtalen START I (Treaty on the Reduction and Limitation of Strategic Offensive Arms) signert mellom de to landene. Forhandlingene om å redusere antallet strategiske atomvåpen fortsatte selv om Sovjetunionen ble oppløst.

Bush og Yeltsin signerer START-avtalen i 1993

Bush og Yeltsin signerer START II-avtalen i 1993

I 1993 skrev USAs president George H. Bush og Russlands president Boris Jeltsin under på START II avtalen. Ifølge START II fikk ikke USA og Russland i 2003 ha mer enn 3500 strategiske atomvåpen hver utplassert. START II trådte aldri i kraft, men ble i stedet erstattet med SORT-avtalen (Strategic Offensive Reduction Treaty) i mai 2002.

Ifølge SORT-avtalen skulle begge landene i 2002 ha redusert sine strategiske atomvåpenarsenal ned til et nivå på mellom 1700 og 2200 atomvåpen. SORT-avtalen mangler kontrollmekanismer og stiller heller ikke krav til at de våpnene som rustes ned skal ødelegges.

New START-avtalen (CHB-II) ble ratifisert etter å ha blitt signert av USAs president Obama og Russlands daværende president Medvedjev i Praha 8. april 2010.  New START er mer omfattende enn SORT-avtalen fordi den inneholder kontrollmekanismer i form av verifikasjon av nedrustning ved inspeksjon.

I New START har landene blitt enige om å begrense antallet utplasserte strategiske atomstridshoder til 1550 på hver side, samt å halvere antallet  leveringsmidler. Dette omfatter blant annet rakettmissiler, ubåter og bombefly. Derimot finnes det fortsatt ingen begrensning på hvor mange atomstridshoder landene får ha. Russland og USA forpliktet seg til å nå målene innen sju år, og avtalen gjelder i ti år, med mulighet for en 5-års forlengelse.

Putin og Trump

Putin og Trump

I følge en Reuters rapport fremgår det at president Trump, i en telefonsamtale med Russlands president Putin, gav uttrykk for at han er svært negativ til å forlenge avtalen når den utløper i 2021. Han mener at avtalen fremmer russiske interesser og at det er en av flere dårlige avtaler fremforhandlet av Obama-administrasjonen. Hvorvidt avtalen utløper gjenstår å se.

De bilaterale nedrustningsavtalene mellom USA og Russland (tidligere Sovjetunionen) har ført til en betydelig reduksjon i antallet atomstridshoder på begge sider, men de gjenværende arsenalene er mer enn tilstrekkelige til å drepe et hundretalls millioner mennesker og påføre verden en klimakatastrofe som vil ta livet av ytterligere milliarder mennesker. I tillegg gjennomfører nå begge atommaktene en omfattende modernisering av sine atomvåpenarsenaler.

Sist oppdatert: 20.09.20