Sikkerhetspolitikk

I grove trekk er sikkerhetspolitikk en samlebetegnelse på staters politisk styrte aktiviteter for å kunne realisere målene sine også i situasjoner der landet står ovenfor trusler fra andre aktører. Men begrepet sikkerhet handler om mer enn bare våpen, territorium og militære styrker. Sikkerhet handler også om å forbygge trusler mot viktige verdier. Med andre ord innebærer sikkerhet frihet fra trussel og frihet til å gjøre visse valg i livet.

Innenfor sikkerhetspolitikken må det alltid gjøres avveininger og valg for å definere de verdiene som anses for å være verneverdige for å kunne angi nivået av sikkerhet. Det gjør at sikkerhetspolitikken utøves mellom innenrikspolitikken, forsvarspolitikken og det globale politiske systemet.

Positive og negative sikkerhetsgarantier

For at ikke-atomvåpenstater skal slippe å føle en umiddelbar frykt for et atomvåpenangrep fra en atomvåpenstat finnes det noe som kalles sikkerhetsgarantier. Disse sikkerhetsgarantiene deles opp i positive og negative garantier. En positiv sikkerhetsgaranti innebærer at atomvåpenstatene aktivt lover å gripe inn for å beskytte en ikke-atomvåpenstat som angripes eller trues med atomvåpenangrep, altså “atomvåpenparaply”.

En negativ sikkerhetsgaranti innebærer at atomvåpenstatene lover å ikke true med eller bruke atomvåpen mot en ikke-atomvåpenstat. Mange land ønsker en internasjonal konvensjon som gjør negative sikkerhetsgarantier lovlig bindende. Hensikten er å minske risikoen for at atomvåpen sprer seg til nye land. Ikke-atomvåpenstater som har fått en negativ sikkerhetsgaranti, trenger ikke å skaffe seg atomvåpen for sin egne nasjonale sikkerhet.

Med avtalene som etablerer atomvåpenfrie soner har mange stater fått denne typen sikkerhetsgarantier. Men det finnes stater utenfor de atomvåpenfrie sonene som ofte tar dette opp, oftest under konferansene som omhandler ikke-spredningsavtalen (NPT).

Extended Nuclear Deterrence – USAs ”atomvåpenparaply”

Land uten egner atomvåpen kan skape kjernefysisk avskrekking gjennom forsvarsavtaler med land som har slike våpen, en såkalt positiv sikkerhetsgaranti. Den viktigste gruppen slike land er Nato-medlemslandene, som beskyttes av alliansen samlede atomvåpenarsenaler. USAs øvrige atomvåpenparaply omfatter Sør-Korea, Japan, Taiwan og Australia. New Zealand ble tidligere dekket av den samme avtalen som Australia (kjent som ANZUS). I 1986 sa New Zealand opp avtalen ettersom landet anså seg som sikrere uten atomvåpenbeskyttelsen. Til en viss grad har også Sverige sett på seg som beskyttet av de amerikanske atomvåpnene, uten å være medlem i Nato.

Atomvåpendoktriner

En doktrine er en retningslinje for hvordan man skal handle i ulike situasjoner. Begrepet blir ofte brukt i sikkerhetspolitikken. En atomvåpendoktrine sier, kort sagt, hvordan et land skal bruke eller ikke bruke sine atomvåpen.

USA og Sovjetunionen

Atomvåpendoktrinene til Sovjet og USA var under den kalde krigen speilbilder av hverandre. De offisielle atomvåpendoktrinene var basert på avskrekking (deterrence), ofte kalt Mutual Assured Destruction, MAD, som betyr gjensidig garantert ødeleggelse. Det går ut på “Hvis du angriper meg med atomvåpen, vil jeg tilintetgjøre deg med mine atomvåpen.”

Samtidig fantes det en forestilling i Nato om at Sovjet var overlegen i konvensjonelle styrker. Man måtte derfor være forberedt på å møte et overlegent konvensjonelt angrep fra Sovjet med atomvåpen, såkalt førstebruk. Sovjet, senere Russland, uttrykte også at de var klare til å bruke atomvåpen om ”fedrelandets overlevelse var truet” selv om motstanderen ikke brukte atomvåpen. I realiteten betydde det imidlertid at atomvåpen bare skulle brukes mot motstandere som brukte eller truet om å bruke atomvåpen.

I dag er ikke dette like sikkert tilfelle. Allerede før Irak-krigen i 2004 truet både USA og Storbritannia med å bruke atomvåpen selv om Irak ikke hadde tilgang til det. USA lanserte i 2005 en ny atomvåpendoktrine som åpner for et såkalt forebyggende angrep på en stat eller ikke-statlig aktør. Også Russland har i en oppdatert atomvåpendoktrine senket terskelen for bruk av atomvåpen.

I en ny Nuclear Posture Review i 2010 anga USA at atomvåpenets plass i strategien er redusert, men at avskrekking og gjengjeldelse av atomvåpen består. Under president Obama har USA lagt fram en strategisk plan som i hovedsak innebærer at man ikke kommer til å bruke atomvåpen mot et land som ikke har det. Imidlertid kan man tenke seg å bruke atomvåpen mot Nord-Korea og Iran.

Storbritannia

Storbritannias atomvåpendoktrine har hovedsaklig fulgt USAs. Utenriksledelsen har gitt tvetydige uttalelser om første bruk av atomvåpen.

Frankrike

Frankrikes doktrine er vanskelig å slå fast. Man akter å bruke atomvåpen dersom Frankrikes vitale interesser er truet. Disse interessene er imidlertid ikke klart definerte. Frankrikes regjering ville gjerne under den kalde krigen påstå at de franske atomvåpnene var Vesteuropas viktigste forsvar. Den franske regjeringen stolte på ingen måte på at amerikanerne var innstilt på å bruke atomvåpen dersom Europa ble angrepet. Frankrike har kunngjort at franske atomvåpen kan brukes mot maktsentre i stater som på noe vis har stått bak et terrorattentat rettet mot franske interesser.

Kina

Kina har bygd ut sitt atomvåpenarsenal svært sakte. De sier tydelig at de ikke kan tenke seg å bruke atomvåpen om de ikke blir angrepet med atomvåpen. Dette tyder på at Kinas atomvåpendoktrine innebærer ikke-førstebruk.

India

Da India foretok sin første militære prøvesprengning i 1999 var intensjonen i følge statsministeren svært klar: Det gjaldt å vise at India var en stormakt. Militære grunner, som for eksempel trusler fra Kina, syntes å være mindre viktige. India har en ikke-førstebruksdoktrine.

Pakistan

Pakistans atomvåpenstyrke er i stor grad et svar på de indiske atomvåpene. Ettersom Pakistan er klart underlegne India når det gjelder konvensjonelle styrker angir de at om indiske styrker rykker inn over grensen til Pakistan er landet forbededt på å bruke atomvåpen. Det betyr at Pakistans doktrine åpner for førstebruk.

Israel

Israels atomvåpendoktrine har ingen offisiell formulering.

Nord-Korea

Nord-Koreas ledere har en svært aggressiv retorikk. De understreker ofte at atomvåpen skal virke avskrekkende for angrep fra Sørkoreas og USA. De sier samtidig at de vil at den koreanske halvøya skal være atomvåpenfri. Om dette innebærer at den amerikanske “atomvåpenparaplyen” over Sørkoreas må trekkes tilbake og at USA må love å aldri bruke atomvåpen i Korea, er uklart.

Nato

Natos atomvåpendoktriner har i hovedsak avspeilet de amerikanske. Nato har fortsatt en doktrine som åpner for førstebruk.

 

Seneste oppdateringen: 151209