Atomalderen

Atomalderen ble innledet i desember 1938 da tyskerne Otto Hahn og Fritz Strassmann oppdaget uranfisjonen og dermed åpnet muligheten for å utnytte atomenergi. Gjennombruddet kom da USA prøvesprengte sitt første atomvåpen i juli 1945. I løpet av etterkrigstiden har ni land tilegnet seg atomvåpen.

Trinity_Test_-_Oppenheimer_and_Groves_at_Ground_Zero_001

1930-tallet – Ideen tar form

Da Hitlers armeer marsjerte inn i Tsjekkoslovakia i 1938, og deretter inn i Polen (1939), hadde mange av Europas beste fysikere allerede flyktet fra den kommende verdenskrigen, de fleste til USA. På begge sider av krigsfronten var vitenskapsfolk klar over at spalting (fisjon) av atomkjerner kunne utnyttes til å lage et våpen. På dette tidspunktet var dette bare en teoretisk mulighet og ingen visste hvordan man skulle kunne få det til i praksis. Fysikerne sluttet å publisere sine forskningsresultater for å hindre motparten i å nå målet raskere.

Etter initiativ fra fysikeren Leo Szilard, skrev Albert Einstein allerede høsten 1939 et brev til USAs president Roosevelt og gjorde ham oppmerksom på muligheten for at Tyskland kunne komme til å utvikle et atomvåpen. Til å begynne med reagerte ikke de amerikanske myndighetene så mye, men etter Japans angrep på Pearl Habor i desember 1941, begynte pengene å strømme inn til amerikansk militær forskning, og fremfor alt til forskning vedrørende spaltbart materiale.

1942 – Manhattanprosjektet

I 1942 valgte USA, Canada og Storbritannia å samkjøre sin forskning i det såkalte Manhattanprosjektet. Målet var å utvikle en atombombe før Tyskland. Den øverste lederen var general Leslie Groves, mens den vitenskapelige gruppen ble ledet av fysikeren Robert Oppenheimer. På det meste arbeidet 130 000 personer med Manhattanprosjektet.

Det ble bygget tre store produksjonssentre i USA: Oak Ridge i Tennessee, Hanford i Washington og Los Alamos i New Mexico. I tillegg ble det drevet forskning ved mer enn 30 ulike steder i de tre deltakerlandene. Forskerne arbeidet særlig med Uran-235 og det nyoppdagede stoffet plutonium. Mot sommeren 1945 hadde man klart å produsere en mengde plutonium som var tilstrekkelig for å gjennomføre den første prøvesprengningen av en atombombe. Denne ble kalt Trinity.

1945 Trinity

Trinity_-_Jumbo_brought_to_siteKlokken 05:29:45 på morgenen den 16. juli 1945 ble den første atombomben i verden detonert på prøvesprengningsområdet Alamogordo i New Mexico, USA. Bomben oppnådde en sprengkraft tilsvarende ca. 20 kilotonn TNT. Dette var langt høyere enn hva forskerne hadde forventet på forhånd

Fysikeren Robert Oppenheimer blir kalt ”atombombens far” grunnet sitt arbeid med å fremstille verdens aller første atombombe. Da Trinity detonerte sies det at Oppenheimer feilsiterte en tekst fra den hinduiske teksten Bhagavad Gita:

“If the radiance of a thousand suns were to burst at once into the sky, that would be like the splendor of the mighty one. Now I am become Death, the destroyer of worlds”.

1945 Hiroshima og Nagasaki

USAs nye president Harry Truman ville tvinge den japanske hæren til kapitulasjon for å få en rask slutt på verdenskrigen. Derfor gav han ordre om at Japan skulle bombes med atombomber. Dessuten ville Truman vise Sovjetunionens leder Josef Stalin hva USA hadde i sitt våpenarsenal, selv om Sovjetunionen på den tiden var en alliert. Truman håpet å kunne avslutte krigen uten hjelp fra Sovjet, for å demme opp for sovjetisk innflytelse i Asia.Crew of the B-29 "Enola Gay"

Den 6. august 1945 slapp et spesialbygget bombefly en uranbasert atombombe ”Little Boy”, over den japanske havnebyen Hiroshima. Dette var samtidig en test av våpenet som aldri hadde blitt anvendt før. Om det mislyktes, hadde man ikke så mye å tape fordi ingen visste om atombomben ennå.

Bocks-Car-enlisted-flight-crewMen forsøket lyktes. To tredeler av Hiroshima ble lagt i aske og langt over 100 000 mennesker ble enten drept eller hardt skadd. Ved årsskiftet var dødstallene kommet opp i 140 000. Tre dager senere slapp USA atombomben ”Fat man” over Nagasaki.

1949 – Sovjetunionen skaffer seg atomvåpen

Sovjetunionen begynte å forske på kjernespalting allerede på 1930-tallet, men det var først i 1949 at den første sovjetiske atombomben ble testet. Dette vakte stor oppstandelse i USA. Om Sovjetunionen, USAs hovedmotstander og senter for kommunismen, hadde atomvåpen måtte USA skaffe seg et forsprang gjennom enda mer kraftfulle våpen. 1950-tallet kom til å bli preget av et voldsomt atomvåpenkappløp mellom de to supermaktene. USA sprengte sin første hygrogenbombe (fusjonsbombe eller termonukleære våpen) i 1951, og Sovjet fulgte etter i 1953.

1952 – Storbritannia blir en atomvåpenstat

Den 3. oktober 1952 ble Storbritannia det tredje landet i verden med atomvåpen. Fra 1947 hadde landet hatt et atomvåpenprogram. Den første britiske prøvesprengningen, med kodenavnet Hurricaneble gjennomført på Montebello-øyene vest i Australia.Op_hurricane

Storbritannia gjennomførte i alt 12 atmosfæriske prøvesprengninger i Australia. Max Kimber, en brite som deltok på de britiske prøvesprengningene, skrev om disse:

There were hundreds of thousand of dead turtles on the beach. They had come up on the beach and been killed – obviously by the radiation. It was littered with turtles from one end of the place to the other.”

I 1957 testet Storbritannia sin først hydrogenbombe. I 1958 startet landet et samarbeid med USA og alle senere britiske tester ble utført i Nevadaørkenen, USA.

1958 – Sovjet og USA blir enige om midlertidig stans av prøvesprengninger

Tsar bomba mushroom cloudProtestene mot de stadig mer omfattende atmosfæriske prøvesprengningene ledet USA og Sovjetunionen til midlertid å avblåse slike tester. Dette gav forhåpninger om en mer permanent avtale om prøvestans, men den politiske og militære utviklingen gjorde at oppholdet i prøvesprengningene ble kortvarig.

I 1960 ble Frankrike en atomvåpenmakt. I 1961 brøt Sovjet sin selvpålagte prøvestans og detonerte i rask rekkefølge 30 bomber. Blant dem var verdens hittil største detonerte atomvåpen: Tsarbomben på nær 57 megatonn, eller 57 000 kilotonn. Til sammenlikning var Hiroshimabomben 15 kilotonn. Etter dette gjennomførte også USA flere tester i Stillehavet.

1960-1980-tallet – Den kalde krigen 

Under den kalde krigen pågikk et intenst atomvåpenkappløp mellom USA og Sovjetunionen. Statene spionerte på hverandre, og hver gang den ene siden ble mistenkt for å ha skaffet seg nye eller større våpen fulgte den andre siden opp for å overgå fienden.

Dette førte verden inn i en tilsynelatende ustoppelig kapprustning drevet av gjensidig mistenksomhet og paranoia. Begge statene skaffet seg stadig mer raffinerte våpen som sto klare til avfyring på få minutters varsel. Strategien var basert på vissheten om gjensidig utslettelse (mutually assured destruction – MAD): Hvis den ene siden oppdaget et atomangrep rettet mot seg selv, ville man rekke å utløse en voldsom gjengjeldelse som ville påføre den andre siden ubotelige skader.

Women_Strike_for_Peace_NYWTSI 1962 var Russland og USA på randen av en atomvåpenkrig grunnet Cubakrisen. Kapprustningen nådde sin absolutte topp i 1986 da de to stormaktene til sammen hadde vanvittige 70 500 atomvåpen. Den samlede sprengkraften i disse våpnene er nesten umulig å fatte.

1964 – Kina skaffer seg atomvåpen

I 1964 detonerte Folkerepublikken Kina sin første atombombe. En mulighet for å hindre ytterligere spredning av atomvåpen var tapt. Kina startet sitt atomvåpenprogram på midten av 1950-tallet, etter Koreakrigen. Til å begynne med var dette mulig grunnet sovjetiske hjelp og utstyr, med da tonen mellom disse landene ble kjøligere på slutten av 1950-tallet startet Kina sitt eget atomvåpenprogram i 1959. Kina testet den første hygrogenbomben i 1967.

1986 – Israels atomvåpenprogram avsløres

Israel utviklet sine atomvåpen i det stille, blant annet ved hjelp av norsk tungtvann og fransk kjernefysisk teknologi. Landet har aldri offisielt innrømmet å ha atomvåpen. I 1986 avslørte den israelske teknikeren Mordechai Vanunu detaljer om Israels atomvåpenprogram for britiske medier. Han ble kidnappet av Israelsk etterretning og senere fengslet. Etter 18 år i fengsel, hvorav 11 år var på isolat, ble han løslatt i 2004, men med sterke begrensninger på muligheten til fri bevegelse og ytring. Han er flere ganger blitt arrestert ved senere anledninger for å ha brutt disse restriksjonene og har mer eller mindre måttet sitte i husarrest. Han er nektet utreisetillatelse, til tross for at mange i utlandet har arbeidet for dette. Av de israelske myndighetene sees han på som en forræder, mens han av andre vurderes som en varsler med behov for beskyttelse.

1998 – India og Pakistan gjennomfører prøvesprengninger

I 1998 testet både India og Pakistan sine atomvåpen. India hadde allerede gjennomført det som regjeringen selv kalte en ”fredelig” prøvesprengning, gitt navnet Smiling Buddah, i 1974. Prøvesprengningene i 1998 ble oppgitt av India å gjelde virkelige atomvåpen. Samme måned gjennomførte også Pakistan en prøvesprengning av en atombombe, noe landet angivelig følte seg tvunget til etter Indias tester. Dette ble starten på en pågående kapprustning mellom India og Pakistan, hvilket er kraftig fordømt av FNs sikkerhetsråd

2006 – Nord-Korea trer frem som en atommakt

I 2003 gikk Nord-Korea ut av ikkespredningsavtalen, og i 2006 gjennomførte landet sin første test av et atomvåpen. Sannsynligvis var prøvesprengningen delvis mislykket ettersom effekten av sprengningen var lav. Testen ble kraftig fordømt av det internasjonale samfunnet og ble karakterisert av FNs sikkerhetsråd som en ”klar trussel mot internasjonal fred og sikkerhet”.

I 2009 utførte Nord-Korea ytterligere en sprengning av en atombombe med antatt sprengkraft på 2-6 kilotonn. I 2013 utførte landet sin tredje prøvesprengning, denne gang av et våpen med sprengkraft på omkring 6-7 kilotonn, altså omtrent halvparten av bomben over Hiroshima. Etter dette har Nord-Korea gjennomført ytterligere tre prøvesprengninger.

Sist oppdatert: 30.01.20