Atomvåpenarsenalene

I dag (2019) finnes det globalt 13 890 atomvåpen med en samlet sprengkraft som er 2000 ganger større enn alle våpnene som ble brukt i 2. verdenskrig. De aller fleste våpnene er mange ganger kraftigere enn atomvåpnene som ble sluppet over Japan i 1945.

På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet skjedde det store forandringer i Europa. Øst- og Vest-Tyskland ble forent. Sovjetunionen ble oppløst og delrepublikkene ble selvstendige stater. Den terrorbalansen som tidligere rådde mellom USA og Sovjetunionen opphørte, og den kalde krigen tok slutt. En storstilt nedbygging av atomvåpenarsenalene tok til som følge av flere bilaterale nedrustningsavtaler mellom supermaktene.

I 1986 nådde atomvåpenopprustningen sitt høydepunkt. Da var det over 70 000 atomstridshoder i verden. Etter 1945 var det blitt produsert mer enn 128 000 atomstridshoder. Av disse sto USA for omkring 55 prosent og Sovjetunionen for ca. 43 prosent.

I 1987 ble avtalen som forbød landbaserte mellomdistanseraketter (INF-avtalen) signert av de to supermaktene, og tidlig på 1990-tallet kom avtaler som begrenset antallet strategiske (langtrekkende) atomraketter landene kunne besitte. Senere er ble disse fulgt opp med liknende avtaler. Den siste er New Start-avtalen som ble undertegnet i 2010, og som setter ytterligere begrensninger på de strategiske atomvåpnene til USA og Russland.

Da Sovjetunionen ble oppløst i 1989, valgte Hviterussland, Urania og Kasahkstan å overføre alle sine atomvåpen til Russland. Som følge av nedrustningsavtalene har USA gitt økonomisk støtte til Russland for demontering av atomvåpen.

Atomvåpenarsenalene i dag

Det er vanskelig å vite helt nøyaktig hvor mange atomvåpen som fortsatt finnes. Tallene vil kunne variere ut fra hvilke atomvåpen man velger å ta med. Noen er klare til bruk (operative), mens andre befinner seg i ulike typer reservelagre. Noen venter på å bli demontert og skrotet.

I tillegg er de fleste atommaktene ikke åpne om hvor mange atomvåpen de har. Forskerne som følger feltet er derfor tvungne til å gjøre sine anslag ut fra alle tilgjengelige opplysninger. I verdens samlede atomvåpenarsenaler, inkludert utplasserte våpen og våpen i reservelager, estimerer Norsk Folkehjelp at det i 2019 finnes 13 890 atomvåpen.

Modernisering og vertikal spredning

Samtidig som det blir færre atomvåpen i verden grunnet nedrustning, finner en omfattende modernisering av eksisterende atomvåpen sted. Dette dreier seg både om teknologiske forbedringer av  atomstridshodene og leveringssystemer for disse, som fly og raketter. En utfordring som både fredsbevegelsen og flere ikke-atomvåpenstater har pekt på er utviklingen av nye taktiske atomvåpen. Dette er våpen som skal kunne brukes i konvensjonell krigføring. Utvikling av slike ”små” atomvåpen til bruk på slagmarken vil bryte med prinsippet om at atomvåpen er til for ikke å brukes som avskrekkingsmidler. Dette vil kunne senke terskelen for at atomvåpen anvendes i en konflikt.

Utvikling og modernisering av eksisterende atomvåpenarsenaler kalles vertikal spredning, i motsetning til den horisontale spredningen som dreier seg om at flere land skaffer seg atomvåpen. Videreutvikling av atomvåpen bryter med atommaktenes forpliktelser etter ikkespredningsavtalen som forplikter atomvåpenstatene til å ruste ned.

Per i dag moderniserer alle atomvåpenstatene sine atomvåpen. I 2018 uttalte Gorbatsjov at det vi nå er vitne til er et nytt atomvåpenkappløp. Det faktum at mange av systemene som nå moderniseres vil ha en levetid på 50 år indikerer i følge Norsk Folkehjelp at ingen av atommaktene har til hensikt å gi opp sine atomvåpen i løpet av denne perioden.

 

Sist oppdatert: 30.01.20