Hva koster atomvåpnene?

Atomvåpen er på mange måter et hemmelighetsfylt område. Det gjelder også økonomien knyttet til atomvåpen. Det er vanskelig å få oversikt over hva atomvåpnene egentlig koster i penger. Men dette beror også på hva man tar med i regnskapet. Man kan regne bare rene driftskostnader til atomvåpenarsenalene eller så kan man ta med de totale kostnadene, for eksempel hva utvikling av nye atomvåpen koster. Noen ganger har man også valgt å ta med fremtidige kostnader, for å inkludere ulike skader på miljø og mennesker av atomvåpenprogrammene. Det som knapt noen har våget å regne på, er hva bruk av atomvåpen vil koste av penger.

Vil du vite mer om de økonomiske konsekvensen? Klikk deg videre her.

Imidlertid finnes det offisielle og mer tilgjengelige opplysninger om verdens totale militærutgifter. Det svensk fredsforskningsinstittutet SIPRI samler inn og setter sammen årlige opplysninger om forsvarskostnadene fra alle stater.

For atommaktene USA, Storbritannia og Frankrike er det mulig å gå i gjennom statsfinansene og forsøke å identifisere atomvåpenutgifter. Dette er imidlertid vanskelig, fordi atomvåpenkostnadene kan ligge fordelt på ulike budsjettposter og ”gjemmes bort” under intetsigende overskrifter. Det fungerer nesten som om disse utgiftene er hemmeligheter.

Utgifter til atomvåpen inngår delvis i militærutgiftene, men de kan også ligge under mange andre poster i budsjettene. Visse typer materiell, for eksempel fly, kan anvendes både for å bære vanlige konvensjonelle bomber og atombomber (såkalt ”dual use”), noe som gjør det enda vanskeligere å finne ut hvor mye penger som brukes på atomvåpen.

For de andre atomvåpenstatene Russland, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea, er det ingen åpenhet om atomvåpenutgiftene. Her må ekspertene gjøre beregninger av kostnader ut fra de tilgjengelige opplysningene om atomvåpenarsenalene.

Verdens total atomvåpenkostnader

Organisasjonen Global Zero gjorde i 2011 et forsøk på å beregne verdens samlede atomvåpenkostnader. I tabellen under angis de totale kostnadene i milliarder US-dollar.

Totale kostnader brukt på atomvåpen i milliarder US-dollar.

Land år 2010 år 2011
USA 55,6 61,3
Russland 9,7 14,8
Kina 6,8 7,6
Frankrike 5,9 6,0
Storbritannia 4,5 5,5
India 4,1 4,9
Israel 1,9 1,9
Pakistan 1,8 2,2
Nord-Korea 0,7 0,7
Totalt 91 104,9

 

Atomvåpenregningen for 2011 kom altså på 105 milliarder dollar. Kostnadene for forskning, utvikling, bygging, testing, vedlikehold og oppgradering av våpnene og deres transportsystemer samt kostnadene knyttet til operasjonell kapasitet kalles kjernekostnader og utgjorde dette året samlet 67 milliarder dollar. De fulle kostnader tar også med utgiftene til forsvarssystemer av type rakettskjold; utgifter knyttet til risikoreduksjon og sikkerhetssystemer; samt antatte fremtidige helse- og miljøkostnader. Derimot er utgifter til luftforsvar, undervannsforsvar og atomvåpenrelatert etterretning ikke medtatt.

Noen år tidligere, i 2008, var verdens totale atomvåpenutgifter funnet å være et sted mellom 87 og 93 milliarder US-dollar, i følge boken Nuclear Weapons: At What Cost? av Ben Cramer, Det internasjonale Fredsbyrået. Denne forfatteren kom altså til omtrent samme anslag for hvor mye penger som brukes på atomvåpen. Etter dette har så og si alle atommaktene startet opp omfattende moderniseringsprogrammer av sine atomvåpen og leveringssystemer.

Ut fra dette kan vi anslå at verden nå (2015) bruker minst en billion norske kroner (1000 000 000 000 kroner) hvert år på atomvåpen.

I boken Nuclear Weapons: At What Cost? finnes også en tabell med beregninger av landenes atomvåpenkostnader i forhold til innbyggertallet. Da havner Israel øverst, fulgt av USA.

Atomvåpenutgifter år 2008, US-dollar per capita.

Israel 215
USA 181
Frankrike 70
Storbritannia 60
Russland 47
Nord-Korea 23
Pakistan 6,5
Kina 4
India 3

USAs atomvåpenprogram

USA står for nærmere halvparten av verdens atomvåpenkostnader. I november 2014 sa USAs daværende forsvarsminister Chuck Hagel at Pentagon må øke sitt atomvåpenbudsjett med over 10 prosent årlig de nærmeste fem årene for å oppgradere de amerikanske kjernefysiske våpnene. Den nåværende kostnaden oppgav han som 15-16 milliarder dollar per år, noe som tilsvarer omtrent 120 milliarder kroner per år (2017).

Ulike forskere har kommet med ulike utregninger. I følge noen beregninger ligger årskostnaden snarere på 30-50 milliarder dollar. En rapport utarbeidet av anerkjente forskere i 2009 viste at atomvåpen kostet USA minst 52 milliarder dollar året før. I 2012 skrev Arms Control Association at den årlige kostnaden var cirka 31 milliarder dollar. Forskjellene kan variere ut fra hvordan man regner – driftskostnad eller full kostnad.

For tiårsperioden 2014 – 2023 har USAs kongress lagt til grunn et budsjett på 355 milliarder US-dollars for atomvåpenstyrkene. USA har også vedtatt en moderniseringsplan for atomvåpnene som antas å ville koste 1 billion US-dollar de neste tre tiårene.

Forskeren Stephen Schwartz og medarbeidere har i boken Atomic Audit: the Costs and Consequences of U.S. Nuclear Weapons since 1940 gjort en nøye gjennomgang av USAs historiske atomvåpenutgifter. De samlede kostnadene for USAs atomvåpenprogram fra starten i år 1940 til år 1996 ble av forskerne beregnet til 5500 milliarder US-dollar (i 1996 års pengeverdi). Når man la til beregnede kostnader for å lagre og håndtere alt kjernefysisk avfall som atomvåpenproduksjonen medførte i disse årene (320 milliarder US-dollar) og kostnadene med å skrote gamle atomvåpen (20 milliarder US-dollar), økte totalsummen til over 5800 milliarder US-dollar.

Den største utgiftsposten i dette regnskapet (56 %) handlet om utplassering av atomvåpnene på ulike leveringsmidler, som fly, ubåter og landbaserte missiler. Dernest kom kostnader til atomvåpenforsvar (16%) og systemer for overvåking og kontroll av våpnene (14 %). Å bygge atomvåpnene utgjorde ”bare” 7 % av totalkostnadene. Demontering av eksisterende våpen utgjorde bare 5 promille av de samlede kostnadene, til tross for at nær 27 000 atomstridshoder ble demontert mellom 1975 og 1996. Halvparten av disse kostnadene igjen var knyttet til oppbevaring av plutonium og annet radioaktivt materiale fra de utrangerte bombene.

Russlands atomvåpenprogram

I følge Global Zero rapporten brukte Russland minst 15 milliarder dollar på sine atomvåpen i 2011 av et samlet militærbudsjett på mellom 53 og 86 milliarder dollar. Russland er inne i et omfattende program for modernisering og oppgradering av sine strategiske atomvåpen og deres transportsystemer. Russland utvikler nye raketter og vil bygge en flåte av nye strategiske undervannsbåter. Foreldede atomstridshoder vil bli erstattet med nye. Samlet vil Russland investere 70 milliarder dollar på nye strategiske atomvåpen innen 2020.

Kinas atomvåpenprogram

Kina bruker relativt sett mindre på sine atomvåpen, men vil i løpet av det neste tiåret bygge fem nye strategiske ubåter armert med kjernefysiske våpen, samt øke antallet landbaserte atomvåpenraketter. Av Kinas samlede forsvarsutgifter i 2011 på antatte 114 milliarder dollar, går minst 5 % til kjernefysiske våpen. Dette er relativt sett bare halvparten av hva de andre atommaktene bruker på atomvåpen, hvor andelen typisk ligger på omkring 10 %.

Storbritannias atomvåpenprogram

Storbritannias atomvåpenprogram heter Trident. Dette programmet koster i følge ulike kilder omtrent 2-2,4 milliarder pund per år. Det tilsvarer cirka 22-24 milliarder norske kroner.

Tridentprogrammet ble tatt i bruk i 1994 og det er utregnet at programmet kostet drøyt 12 milliarder pund (etter 1995s valutakurs) å anskaffe.

I 2016 besluttet Storbritannia å foreta en total fornyelse av sitt atomvåpensystem Trident. Atomvåpenprogrammet består av fire ubåter med missiler (raketter) som er utstyrt med kjernevåpen. Spørsmålet har blitt debattert i ganske mange år, ettersom det nåværende Tridentsystemet vil bli utdatert i midten av 2020-tallet og det tar lang tid å skaffe et nytt program. I 2006 ga regjeringen ut ett dokument White paper: The Future of the United Kingdom`s Deterrent der kostnaden for å fornye alle fire Trident-ubåter beregnes til 15-20 milliarder pund.

Sommeren 2014 ble utredningen the Trident Commission lansert, en rapport som anbefalte fornyingen av Tridentsystemet, noe som ble beregnet til å skulle koste 20 milliarder pund, tilsvarende 208 milliarder kroner (2017).

Det har vært mange protester mot planene. Mange mener at kostnadene antagelig blir mye høyere og at fornyelsen av Trident er unødvendig og at man behøver pengene til andre, viktigere formål. Dette diskuteres ofte i den engelske pressen.

Den britiske organisasjonen Campaign for Nuclear Disarmament (CND) fører en kampanje mot fornyelsen av Trident. De estimerer at den sammenlagte kostnaden for å både opprettholde det nåværende Tridentsystemet og fornye det ville bli 3, 7 milliarder pund per år, eller 75-100 milliarder (tilsvarende 780-1038 milliarder kroner) pund over en 30 års periode. Disse utgiftene må dekkes av skattebetalerne, penger som kunne hatt mange andre bedre anvendelser, hevder CND.  CND gir en rekke eksempler på hvordan pengene kunne blitt benyttet bedre.

Frankrikes atomvåpenprogram

Frankrikes atomvåpenprogram koster i størrelsesordenen av 3,5  milliarder euro i året, noe som tilsvarer nesten 34 milliarder norske kroner per år (2017).

I Frankrike har man knapt noen diskusjon om atomvåpnene, selv om utgiftene til den kjernefysiske styrken (Force de frappe) koster den franske staten dyrt. Atomvåpen er bortglemt i debatten skrev det franske magasinet Le Monde Diplomatique og oppga årskostnader på 3,5 – 4,5 milliarder euro.

Forskeren Bruno Barillot har regnet på hva Frankrikes atomvåpen har kostet totalt i årene 1945-2010. I sin bok Audit atomique. Le coût de l`arsenal nuclèaire français 1945-2010 skriver han at de kostet minst 1891 milliarder franske francs (valutakurs per 1997). Grovt regnet blir det omtrent 3000 milliarder norske kroner.

India og Pakistan

Begge disse forholdsvis fattige landene utvider sine atomvåpenarsenaler. Pakistan har ambisjoner om å fordoble antall atomstridshoder fra de nåværende 125 i løpet av de neste 5-10 årene. India vil også øke antall våpen fra dagens 25 til 100 i samme tidsrom.

Israel og Nord-Korea

Begge disse landene hemmeligholder sine atomvåpenprogrammer, noe som gjør presise estimater over kostnader umulige. Global Zero anslår at Israel bruker omkring 2 milliarder dollar årlig og Nord-Korea noe under halvparten av dette.

NATOs atomvåpen i Europa

I Europa finnes det atomvåpen utplassert på flybaser i fem land: Belgia, Nederland, Tyskland, Italia og Tyrkia. NATOs investeringskostnader for å opprettholde basene beregnes til mer enn 80 millioner dollar fra 2000 til 2014. Nå planlegges en kostnad på ytterligere 154 millioner dollar for å forbedre sikkerheten på flybasene.

Kostnader for atomvåpenstatene

En atomvåpenstat har ingen “nytte” av sine atomvåpen om det ikke har en våpenbærer som kan sende bomben mot fienden. I begynnelsen anvendte man fly som våpenbærer, flyet fløy og slapp bomben direkte over fienden, som over Hiroshima og Nagasaki. Siden den tid har alle atomvåpenstater utviklet ulike former for missiler som kan bære bombene. Parallelt med dette har mange stater bygget missilforsvar til store kostnader.

Nedrustning koster også

Store summer penger ville spares om verden skulle nedruste atomvåpen. Men, til og med nedrustning koster, til tross for at det handler om betraktelig mye lavere summer enn om verden fortsetter med atomvåpen.

Å rydde opp etter fremstillingen av kjernefysiske våpen ville bli et omfattende stykke arbeid. Bombene må skilles fra våpenbærerne og tas fra hverandre, og det spaltbare, radioaktive materialet må tas hånd om på et sikkert vis. Anlegg der kjernevåpen produseres må rives og området saneres. Personer som arbeider i kjernevåpenanleggene vil trenge nye arbeidsoppgaver. Gamle testplasser må kontrolleres og saneres, og befolkningen i traktene rundt gamle testplasser har rettmessige krav på skadeerstatning. Fortsatt nedrustning krever en kraftig forsterkning av de globale kontrollmekanismene for å oppdage eventuelle tegn på atomvåpenfremstilling i hemmelighet. En slik kontrollorganisasjon må også få mandat til å innskrenke og stoppe slik virksomhet. God beskyttelse for varslere som slår alarm om mistenkte uregelmessigheter er en forutsetning. Alle slike nødvendige tiltak vil nødvendigvis ha en kostnad.

Hvem tjener på atomvåpen?

dontbank2

Mange store industriselskaper har betydelige inntekter fra produksjon av atomvåpen og det nødvendige materiellet, slik som raketter, fly og datasystemer.

Rapporten Don’t Bank on the Bomb 2015 navngir 26 firma som deltar i produksjon, vedlikehold og modernisering av atomvåpen. Disse firmaene er lokalisert i Frankrike, India, Italia, Nederland, Storbritannia og USA. Rapporten viste også at 382 private og offentlige finansinstitusjoner fra hele verden hadde investert penger i disse 26 firmaene, og dermed også i atomvåpenvirksomhet.

Det er International Campaign to Abolish Nuclear Weapons – ICAN som står bak denne rapporten, som brukes til å legge press på finansinstitusjonene for å trekke sine investeringer ut av disse firmaene. I Norge har blant annet Storebrand-gruppen fulgt denne oppfordringen, mens det statlige Pensjonsfond Utlandet (”Oljefondet”) fortsatt har investert over 5 milliarder kroner i selskaper som produserer deler til atomvåpen eller utstyr som er nødvendig for å skyte ut atomvåpen.

 

Seneste oppdateringen: 071218