Hva koster atomvåpnene?

Det er vanskelig å få en oversikt over hva atomvåpen koster i penger. På den ene siden skyldes dette staters hemmelighold av sine atomvåpenarsenaler og utgiftene på disse, og på den annen side uenigheter om hva som skal tas med i regnskapet.

Når det regnes på hva atomvåpen koster i penger regner noen kun med driftskostnader, mens andre inkluderer totale kostnader. Noen regner også med fremtidige kostnader og inkluderer således estimater på hvilke kostnader som kan komme i ettertid av atomvåpenbruk i form av skader på mennesker og miljø. Dersom du vil vite mer om de økonomiske konsekvensene av atomvåpen kan du finne det her.

Imidlertid finnes det offisielle og mer tilgjengelige opplysninger om verdens totale militærutgifter. Det svensk fredsforskningsinstittutet SIPRI samler inn og setter sammen årlige opplysninger om forsvarskostnadene fra alle stater.

For atommaktene USA, Storbritannia og Frankrike er det mulig å gå i gjennom statsfinansene og forsøke å identifisere atomvåpenutgifter. Dette er imidlertid vanskelig, fordi atomvåpenkostnadene kan ligge fordelt på ulike budsjettposter og ”gjemmes bort” under intetsigende overskrifter. Visse typer materiell, for eksempel fly, kan anvendes både for å bære vanlige konvensjonelle bomber og atombomber (såkalt ”dual use”), hvilket gjør det enda vanskeligere å finne ut hvor mye penger som brukes på atomvåpen.

For de andre atomvåpenstatene Russland, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea, er det ingen åpenhet om atomvåpenutgiftene. Her må eksperter utføre beregninger av kostnader ut fra tilgjengelige opplysninger om landets atomvåpenarsenaler.

Verdens totale atomvåpenkostnader

Den siste beregningen på verdens totale utgifter brukt på atomvåpen ble gjort i 2010 og 2011 av organisasjonen Global Zero. I tabellen under angis de totale kostnadene hvert land brukte på atomvåpen i milliarder amerikanske dollar:

Land år 2010 år 2011
USA 55,6 61,3
Russland 9,7 14,8
Kina 6,8 7,6
Frankrike 5,9 6,0
Storbritannia 4,5 5,5
India 4,1 4,9
Israel 1,9 1,9
Pakistan 1,8 2,2
Nord-Korea 0,7 0,7
Totalt 91 104,9

Av tabellen kan man se at organisasjonen anslo at den samlede årlige kostnaden til verdens atomvåpenprogrammer var på ca. 105 milliarder amerikanske dollar. Kostnadene for forskning, utvikling, bygging, testing, vedlikehold og oppgradering av våpnene og deres transportsystemer, samt kostnadene knyttet til operasjonell kapasitet kalles kjernekostnader og utgjorde dette året 67 milliarder dollar. De totale kostnadene tar også med utgiftene til forsvarssystemer av type rakettskjold; utgifter knyttet til risikoreduksjon og sikkerhetssystemer; samt fremtidige helse- og miljøkostnader. Derimot er utgifter til luftforsvar, undervannsforsvar og atomvåpenrelatert etterretning ikke inkludert.

Noen år tidligere, i 2008, var verdens totale atomvåpenutgifter estimert å være et sted mellom 87 og 93 milliarder amerikanske dollar, i følge boken Nuclear Weapons: At What Cost? av Ben Cramer. Denne forfatteren kom til omtrent samme anslag for hvor mye penger som brukes på atomvåpen. Etter dette har så og si alle atommaktene startet opp omfattende moderniseringsprogrammer av sine atomvåpen og leveringssystemer for disse, og har således økt sin pengebruk.

På grunnlag av dette kan vi anslå at det i dag (2019) brukes minst en billion kr hvert år på atomvåpen. Det er 1000 000 000 000 kr!

USAs atomvåpenprogram

For tiårsperioden 2014 – 2023 la USAs kongress til grunn at 355 milliarder amerikanske dollar som skulle brukes på atomvåpen. USA har påbegynt et omfattende moderniseringsprogram (“program of record”) som skal oppgradere landets leveringsmekanismer, kommando-og kontrollsystemer, atomstridshoder, samt tilhørende infrastruktur. I følge et estimat publisert i februar 2017 av den amerikanske kongressens budsjettkontor (CBO) vil det å modernisere og drive landets atomvåpenarsenal, samt tilhørende fasiliteter ha en kostnad på 400 milliarder amerikanske dollar fra 2017 til 2026. Dette innebærer en økning på 15 prosent fra CBOs tidligere estimat for perioden 2015 til 2024. Budsjettkontoret estimerer, med inflasjon tatt i betraktning, at vedlikehold og modernisering av atomvåpenarsenalet vil koste 1.2 billioner amerikanske dollar i perioden 2017 til 2046. Andre estimerer at kostnaden i denne perioden kan bli så høy som 1.7 billioner amerikanske dollar.

Historisk har USA brukt store summer på atomvåpen. Forskeren Stephen Schwartz og medarbeidere har i boken Atomic Audit: the Costs and Consequences of U.S. Nuclear Weapons since 1940 gjort en nøye gjennomgang av USAs historiske atomvåpenutgifter. De samlede kostnadene for USAs atomvåpenprogram fra starten i år 1940 til år 1996 ble av forskerne beregnet til 5500 milliarder US-dollar (i 1996 års pengeverdi). Når man la til beregnede kostnader for å lagre og håndtere alt kjernefysisk avfall som atomvåpenproduksjonen medførte i disse årene (320 milliarder US-dollar) og kostnadene med å skrote gamle atomvåpen (20 milliarder US-dollar), økte totalsummen til over 5800 milliarder US-dollar.

Den største utgiftsposten i dette regnskapet (56 %) handlet om utplassering av atomvåpnene på ulike leveringsmidler, som fly, ubåter og landbaserte missiler. Dernest kom kostnader til atomvåpenforsvar (16%) og systemer for overvåking og kontroll av våpnene (14 %). Å bygge atomvåpnene utgjorde ”bare” 7 % av totalkostnadene. Demontering av eksisterende våpen utgjorde bare 5 promille av de samlede kostnadene, til tross for at nær 27 000 atomstridshoder ble demontert mellom 1975 og 1996. Halvparten av disse kostnadene igjen var knyttet til oppbevaring av plutonium og annet radioaktivt materiale fra de utrangerte bombene.

Russlands atomvåpenprogram

I følge estimater brukte Russland 6.9 milliarder amerikanske dollar på sine atomvåpen i 2011, hvilket utgjorde 13.4 prosent av landets totale militærbudsjett. Imidlertid ble Russlands militære-og atomvåpenprogram for 2011 til 2020 formulert på et tidspunkt da landet hadde en betraktelig svakere økonomi enn det har i dag. Således har landets pengebruk på disse områdene økt, men de konkrete kostnadene er ukjente grunnet noe hemmelighold i Russlands føderale budsjett. Allikevel ble det estimert (2018) at Russland i 2016 brukte 10.8 milliarder amerikanske dollar på vedlikehold og modernisering av sine atomvåpen, hvilket utgjorde 13.0 prosent av landets totale militærbudsjett.

I landets moderniseringsprogram (2018-2027) forblir det å forbedre landets strategiske atomstyrker øverste prioritet. Forut for 2020 har Russland investert ca. 7o milliarder amerikanske dollar på nye strategiske våpen, og denne moderniseringen vil fortsette.

Kinas atomvåpenprogram

Kinas andel utgjør kun 2 prosent av verdens atomvåpen. I 2011 antas det at Kinas samlede forsvarsutgifter var på 114 milliarder amerikanske dollar, hvorav fem prosent ble brukt på atomvåpen. Sammenliknet med andre land utgjør dette ca. halvparten av den gjennomsnittlige tildelingen av midler til dette formålet, som i andre atomvåpenstater er på omkring 10 prosent.

Med tanke på at Kina har verdens største forsvarsbudsjett etter USA utgjør imidlertid ikke dette en liten sum. Dersom Kina fremdeles bruker fem prosent av det kinesiske forsvarsbudsjettet på atomvåpen kan man anta at landet brukte omtrent 11.4 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen. I 2018 var det kinesiske forsvarsbudsjettet på 228 milliarder amerikanske dollar.

Storbritannias atomvåpenprogram

Storbritannias atomvåpenprogram heter Trident. Dette programmet koster i følge ulike kilder omtrent 2-2,4 milliarder pund per år. Det tilsvarer cirka 22-24 milliarder norske kroner. Tridentprogrammet ble tatt i bruk i 1994 og det er utregnet at programmet kostet drøyt 12 milliarder pund (etter 1995s valutakurs) å anskaffe.

I 2016 besluttet Storbritannia å foreta en total fornyelse av sitt atomvåpensystem. Dette innebærer at fire strategiske ubåter utstyrt med atomvåpen skal bygges. Sommeren 2014 ble utredningen the Trident Commission lansert, en rapport som anbefalte fornyingen av Tridentsystemet, hvilket ble beregnet til å koste 20 milliarder pund. Imidlertid korrigerte Storbritannia disse tallene i 2015. Da ble det beregnet at byggingen og testingen av ubåtene, med tilhørende atomvåpen, vil koste omtrent 31 milliarder pund over 35 år. Videre ble det da estimert at vedlikehold vil koste det samme som det gjør i dag.

Atomvåpenprogrammet består av fire ubåter med missiler (raketter) som er utstyrt med kjernevåpen. Spørsmålet har blitt debattert i ganske mange år, ettersom det nåværende Tridentsystemet vil bli utdatert i midten av 2020-tallet og det tar lang tid å skaffe et nytt program. I 2006 ga regjeringen ut ett dokument White paper: The Future of the United Kingdom’s Deterrent der kostnaden  til 15-20 milliarder pund.

Den britiske organisasjonen Campaign for Nuclear Disarmament (CND) fører en kampanje mot fornyelsen av Trident. De estimerer at den sammenlagte kostnaden for å opprettholde det nåværende Tridentsystemet og for å modernisere det vil ende på 3.7 milliarder pund per år, altså på 75-100 milliarder pund over en 30 års periode. Disse pengene kunne ha blitt anvendt bedre i følge CND. Her gir CND en rekke eksempler på hvordan.

Frankrikes atomvåpenprogram

Frankrikes atomvåpenprogram kostet rundt 3,5  milliarder euro i 2017, hvilket tilsvarer nesten 34 milliarder norske kroner per år. Imidlertid ble det i 2018 gjort klart at Frankrike fra 2019 til 2022 skulle øke sitt forsvarsbudsjett fra 34.2 milliarder euro per år til 50 milliarder euro per år. Formålet med dette er at Frankrike skal kunne møte sine forpliktelser til NATO. Over denne perioden vil det brukes omtrent 300 milliarder euro totalt på forsvar. Av dette skal 37 milliarder euro totalt anvendes på å vedlikeholde og modernisere landets atomvåpenarsenal.

Forskeren Bruno Barillot har regnet på hva Frankrikes atomvåpen har kostet landet fra 1945 til 2010. I sin bok Audit atomique. Le coût de l`arsenal nuclèaire français 1945-2010 estimerer han at kostnaden er omtrent 3000 milliarder norske kroner etter valutakursen i 1997.

India og Pakistan

I 2011 estimerte organisasjonen global zero at India brukte 4.9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen og at Pakistan brukte 2.2 milliarder amerikanske dollar på sine atomvåpen. Grunnet hemmelighold er det vanskelig å få innsikt i den totale summen landene bruker på sine atomvåpenarsenaler.

Israel og Nord-Korea

Begge disse landene hemmeligholder sine atomvåpenprogrammer, hvilket gjør presise estimater over kostnader umulige. Global Zero anslo at Israel brukte omkring 2 milliarder dollar og Nord-Korea noe under halvparten av dette i 2011.

Kostnader for atomvåpenstatene

En atomvåpenstat har ingen “nytte” av sine atomvåpen dersom de ikke har leveringsmidler for bomben. I begynnelsen anvendte man kun fly som våpenbærere. Flyet slapp bomben over fienden, som over Hiroshima og Nagasaki. Siden den tid har alle atomvåpenstatene utviklet ulike former for missiler som kan bære bombene og leveres fra luft, bakke og hav. Parallelt med dette har mange stater bygget missilforsvar til store kostnader.

Nedrustning koster også

Store summer penger ville bli spart dersom verden hadde rustet ned sine atomvåpenarsenaler. Allikevel er det slik at nedrustning også koster penger. Imidlertid er det slik at opprustning er langt dyrere enn nedrustning.

Å ruste ned er et omfattende arbeid. Bombene må skilles fra våpenbærere og tas fra hverandre, og det spaltbare, radioaktive materialet må tas hånd om på et sikkert vis. Anlegg der atomvåpen produseres må rives og området rengjøres. Personer som arbeider i kjernevåpenanleggene vil trenge nye arbeidsoppgaver. Gamle teststeder må kontrolleres og rengjøres, og befolkningen i områdene rundt gamle teststeder har rettmessige krav på skadeerstatning. Fortsatt nedrustning krever en kraftig forsterkning av de globale kontrollmekanismene for å oppdage eventuelle tegn på atomvåpenfremstilling i hemmelighet. En slik kontrollorganisasjon må også få mandat til å innskrenke og stoppe slik virksomhet. God beskyttelse for varslere som slår alarm om uregelmessigheter er en forutsetning. Alle slike nødvendige tiltak vil ha en kostnad.

Hvem tjener på atomvåpen?

dontbank2

Mange store industriselskaper har betydelige inntekter fra produksjon av atomvåpen og det nødvendige materiellet, slik som raketter, fly og datasystemer.

Rapporten Don’t Bank on the Bomb 2018 navngir 23 firmaer som deltar i produksjon, vedlikehold og modernisering av atomvåpen. Disse firmaene er primært lokalisert i Europa. Rapporten fant også at det er 329 banker, forsikringsselskaper, pensjonsfond og kapitalforvaltere fra 24 land som har betydelige investeringer i de 20 viktigste atomvåpenprodusentene. Av disse er 204 basert i Nord-Amerika, 70 i Europa, 52 i Asia og 3 i Midtøsten. Ingen er basert i Afrika eller Latin-Amerika.

Det er International Campaign to Abolish Nuclear Weapons – ICAN som står bak denne rapporten, som brukes til å legge press på finansinstitusjonene for å trekke sine investeringer ut av disse firmaene. I Norge har blant annet Storebrand-gruppen fulgt denne oppfordringen, mens det statlige Pensjonsfond Utlandet (”Oljefondet”) fortsatt har investert i 16 selskaper assosiert med produksjon av atomvåpen. Dette til tross for at retningslinjene til oljefondet sier at fondet ikke skal investeres i selskaper som selv, eller gjennom selskaper de kontrollerer, produserer våpen som bryter med fundamentale humanitære prinsipper.

Sist oppdatert: 21.01.20