Våpenbærere

Den delen av et atomvåpen som inneholder den kjernefysiske ladningen kalles et stridshode. For at dette skal fungere som et våpen trengs det en form for våpenbærer. Atomvåpen kan utformes som en flybombe, men i dag er det vanlig at atomvåpen er montert på raketter.

Det er ikke alltid en klar forskjell mellom våpen og våpenbærere. Et slikt eksempel er artillerigranater. Ordet våpensystemer dekker både våpen og våpenbærere, noen ganger inkluderes til og med plattformen. Plattformen kan for eksempel være en ubåt eller et fly med utskytningsanordning.

vapenbarare1Et missil kan være ballistisk, som mangler styring, eller krysserraketter, som kan korrigere sin egen bane og selv navigere. Avhengig av hvor langtrekkende atomvåpenet er, deles de inn i tre ulike kategorier: strategiske atomvåpen, mellomdistansevåpen og taktiske atomvåpen. Hvor grensen trekkes mellom de ulike våpentypene er uklart, og det er ingen klar definisjon av kategoriene. Det er mulig å definere differansen mellom strategiske og taktiske atomvåpen ut fra effekten av våpenet, rekkevidden eller hvordan våpenet er ment å anvendes. Hvis man velger å definere atomvåpen etter rekkevidden, kan strategiske atomvåpen sies å være et atomvåpen for lange avstander. Taktiske atomvåpen er i form av luftbårne bomber, land- og sjøbaserte kortdistanseraketter, torpedoer og synkeminer.

Strategiske atomvåpen

Strategiske atomvåpen, er atomvåpen plassert på interkontinentale missiler. Disse våpenbærerne har lang rekkevidde, fra 5 500 km og oppover. Med interkontinental betyr at missilet har en rekkevidde som gjør at det kan leveres fra et kontinent til et annet. Det er med slike våpen USA og Russland kan true hverandres territorium direkte. Atomvåpnene som er plassert på disse missilene har også den største sprengkraften.

Et interkontinentalt ballistisk missil er et missil som bare kan veiledes under utskytningsfasen. Med hjelp av rakettfremdrift kan missilet treffe et mål som er opp til 10 000 km unna, og det flyr med en hastighet på opptil 20 000 km/timen.

Mellomdistansevåpen

Dette er atomvåpen med medium rekkevidde, mellom 500 og ca. 5500 km. Omkring 2500 landbaserte mellomdistanseraketter ble fjernet som følge av INF-avtalen mellom Sovjetunionen og USA i 1987. Etter avtalens fall i 2019 er det mulig at denne typen atomvåpen vil øke i omfang.

Taktiske atomvåpen

B61 Nuclear bombTaktiske atomvåpen kan for eksempel være torpedoer, miner, bomber eller granater. Det vil si våpen med kort rekkevidde (maksimum på 500 km). Disse våpnene er beregnet for direkte bruk på slagmarken.

Andre typer atomvåpen

Tactical nuclear weaponBunker buster eller Robust Nuclear Earth Penetrator er et lite taktisk atomvåpen med evnen til å bore seg ned gjennom jordskorpen og sprenge underjordiske våpenlagre, bestander av biologiske eller kjemiske våpen, eller skjulte terrorbaser. Disse våpnene er ikke utviklet lenger, da man innså at våpnene ikke ville fungere etter sin hensikt.

Skitne bomber (“dirty bombs”) er betegnelsen på en bombe med vanlige eksplosiver som sprer radioaktivt materiale. Sprengvirkning er den samme som for konvensjonelle bomber, men stråling fra radioaktive stoffer kan være farlig for mennesker og andre levende organismer. Teknikken er enkel å mestre, hvilket betyr at aktører med begrensede ressurser, for eksempel terroristorganisasjoner, kan tenkes å produsere slike skitne bomber. Størrelsen på ladningen, samt hvilke radioaktive stoffer som brukes, og hvor bomben detonerer, er avgjørende for hvilken virkning en skitten bombe vil ha.

Nedfall fra detonasjonen av en bombe som sprer radioaktivt materiale kan også gjøre områdene nær nedslagsfeltet ubrukelige over lang tid, og det kan kreve dyre opprydningsarbeid, og andre økonomiske tap. Panikken som en skitten bombe ville skape er trolig den mest effektive virkningen av våpenet.

Sist oppdatert: 21.01.20