Konsekvensene av atomvåpen

Atomvåpen er unike i sin destruktive kapasitet. Ett eneste våpen kan ødelegge en by på et øyeblikk. En begrenset atomkrig der mindre enn en prosent av verdens atomvåpenarsenal benyttes kan drepe mange titalls millioner mennesker, skade like mange og utløse en påfølgende global sultkatastrofe på grunn av klimaendringer.

En atomkrig mellom USA og Russland vil medføre at flere hundre millioner mennesker dør øyeblikkelig. Videre vil verden oppleve en “kjernefysisk vinter” som gjør store deler av kloden ubeboelig. Atomvåpen kan ikke skille sivile fra militære mål, hvilket gjør at all bruk i prinsippet strider mot internasjonal humanitær rett. Ved detoneringen  av et atomvåpen vil intens varme få kropper til å fordampe. Trykkbølgen vil rive ned bygninger og infrastruktur og mange vil umiddelbart dø grunnet store mengder stråling. I tiden etterpå vil mange dø som følge av stråleskader.

 

Produksjonen av atomvåpen har også negative konsekvenser. Utvinning av uran og plutonium har hatt svært negative virkninger på både mennesker og miljø. I tillegg har over 2000 prøvesprengninger av atomvåpen særlig hatt negativ innvirkning på helsen til urbefolkninger.

Også de økonomiske konsekvensene av atomvåpen må tas i betraktning. Dette handler om hva atommaktene kunne ha brukt pengene på dersom de ikke hadde brukt dem på atomvåpen. Det være seg helse, klimatiltak, utdannelse, rent vann og liknende.

Vi vet ikke hvor mye penger atomvåpenstatene bruker på på sine atomvåpen ettersom mye av denne informasjonen er konfidensiell. Likevel kan vi anta at de årlige utgiftene overskrider 1000 milliarder kroner.

Under forklarer Dr. Ira Helfand fra den den internasjonale legeforeningen mot atomkrig, (IPPNW) de klimatiske konsekvensene ved en atomvåpenkrig.

 

Seneste oppdatering: 17.12.19