Atomvåpenkrig ved et uhell?

Ulykker og feil skjer. Også når det gjelder atomvåpen.

Eric Schlosser

Eric Schlosser

Forfatteren og journalisten Eric Schlosser har i boken Command and Control skrevet om hvor nær verden har vært atomvåpenkrig: hvordan atombomber har blitt mistet i havet, om fly med atomvåpen ombord som har kollidert, om brann i leveringsmidler og om radarsystemer som feilaktig tolket en stigende måne som et sovjetisk angrep.

Under den kalde krigen utviklet USA og Russland et såkalt ”launch-on-warning” system, hvilket innebar at begge landene hadde avanserte varslingssystemer for å kunne identifisere fiendtlige atomvåpenangrep og besvare disse med et motangrep før eget territorium ble truffet.

Selv om den kalde krigen for lengst er over, og argumentene for å holde atomvåpen i full beredskap er utgått på dato, finnes det fortsatt flere tusen atomvåpen i full beredskap, klare til å bli avfyrt i løpet av noen minutter.

Ansvaret for liv og død

I tillegg til tekniske problemer, kan den menneskelige faktoren også gi opphav til at atomvåpen anvendes. Akkurat som kontrollsystemer på atomkraftverk, må varslingssystemer for atomvåpenangrep overvåkes av mennesker døgnet rundt. Mange store ulykker skjer på nattestid, som et resultat av trøtthet og kjedsomhet.

Det er lett å gjøre feil. Vi tar feil buss, taster feil nummer på telefonen eller glemmer å ringe og gratulere mamma på bursdagen. Når det handler om å taste inn feil siffer i et flys navigasjonssystem eller å slå av feil monitor i et overvåkingssystem – da kan konsekvensene bli katastrofale.

En pensjonert sovjetisk marineoffiser som i mange år jobbet som kommandør på en ubåt utrustet med atomvåpen fortalte:

“I løpet av de lange periodene vi patruljerte dypt nede i havet, ofte flere uker i strekk, sov jeg sjelden mer enn et par timer per natt. Flere dager på rad holdt jeg til på kommandobroen, og holdt meg våken på kaffe og vodka. Enkelte ganger var jeg så trøtt at det var vanskelig å se hvilke lamper som lyste grønt og hvilke som lyste rødt på instrumentpanelet. Og ja, i løpet av denne tiden hadde jeg og besetningen min kapasitet til å avfyre raketter med mer enn hundre atomvåpenstridshoder”.

Mellom 1975 og 1990 ble 66 000 ansatte i det amerikanske forsvaret fratatt oppgaver som hadde med håndtering av atomvåpen å gjøre fordi disse menneskene ble sett på som upålitelige. Dette utgjør i snitt 4100 personer per år, hvilket indikerer at menneskelige uhell og feil også skjer ved håndtering av atomvåpen.

I dag har både USA og Russland fortsatt deler av sine atomvåpen på ”hair-trigger alert”. Disse atomvåpnene kan avfyres i løpet av noen få minutter. Det betyr at én menneskelig feil kan få ufattelige konsekvenser.

Vanligere enn man kanskje tror

På tv-kanalen HBO har komikeren John Oliver et eget talkshow. I juli 2014 handlet programmet fremfor alt om feil og problemer med USAs atomvåpenarsenaler.

Det er flere andre eksempler på at ulykker med atomvåpen har skjedd.

Tidlig på morgenen den 9. november 1979 mottok fire amerikanske kommandosentre signaler om at et fullskala atomvåpenangrep fra Sovjetunionen var på vei. I seks minutter ble det gjort massive forberedelser til motangrep inntil de oppdaget at det var en falsk alarm forårsaket av et øvelsesprogram som ved en feil hadde kommet inn i det amerikanske overvåkingssystemet.

I 1995 mottok det russiske varslingssystemet signaler om at en rakett var blitt avfyrt utenfor norskekysten, og russisk militære fattet mistanke om at det handlet om en avfyrt atomvåpenrakett fra en amerikansk ubåt med retning Moskva. President Jeltsin ble varslet og kofferten med kodene for avfyring av russiske atomvåpen ble åpnet, men drøyt fem minutter senere viste det seg at raketten hadde en annen retning og alarmen ble avblåst. Raketten var en norsk værforskningsrakett. Norge hadde varslet 35 land på forhånd, inkludert Russland, om at avfyringen skulle skje, men denne beskjeden hadde ikke nådd de personene som jobbet med det russiske varslingssystemet.

Siste oppdatering: 17.12.19