Klima og miljø

Dersom atomvåpen benyttes i dag kan det utløse klimaendringer som vil ha svært negative konsekvenser for miljø, mennesker og dyr. En slik detonasjon vil løfte mange tonn med sot og støv høyt opp i atmosfæren hvor det vil danne et støvlag i flere år. Dette vil senke temperaturen på jordens overflate hvilket vil medføre utbredt matmangel.

Klimaeffekter ved en større atomkrig

Abomb doom

Enhver bruk av atomvåpen i krig, som i Hiroshima og Nagasaki (1945), medfører primære og sekundære effekter. Primæreffekter dreier seg om varmestrålingen, branner, eksplosjoner og radioaktivitet som virker lokalt der bomben detoneres. Sekundæreffekter dreier seg om mer langvarige virkninger som radioaktiv forurensing, flyktningestrømmer, epidemier og sosial konflikt som virker utover detonasjonsstedet. På 1980-tallet innså man effektene en atomvåpenkrig vil ha på klimaet og hvordan dette vil kunne påvirke mennesker globalt ved hungersnød.

En atomkrig vil ha en omfattende innvirkning på klimaet som følge av brannene som oppstår ved detonasjonen av et våpen. Når en atombombe detonerer over en større by igangsettes det store branner i et stort område. Brannene oppstår samtidig og vil i mange tilfeller danne en sammenhengende brennende overflate. Fra denne overflaten stiger det med stor hastighet opp varm luft. I de fleste tilfeller kan man forvente en ildstorm.

Firestorm_Mirror_Plateu Yellowstone

Ildstorm

Med ”ildstorm” menes det at brannen skaper sin egen vind, sin egen storm. Luft dras med orkanstyrke inn mot detonasjonsstedet, varmes av brannene og stiger opp. Det blir mangel på oksygen og de menneskene som muligens kunne ha overlevd i tilfluktsrom vil bli kvalt.

Ved slike branner dannes det en stor mengde svart sot, først og fremst fra brennende lagre med fossilt brensel og fra brennende asfalt. Selv vanlig organisk materiale, for eksempel trær, kan danne svart sot når brannen skjer ved mangel på oksygen. Sotet blir ført med den varme luften og danner svarte skyer.

I 1982 presenterte den kjente klimaforskeren og Nobelprisvinneren Paul Crutzen sine studier av effekten på klimaet en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen ville ha i henhold til mengden sort sot som ville føres opp i atmosfæren.

Crutzen og andre forskere på området konkluderte med at det svarte sotet ville påvirke jordas klima alvorlig. Et temperaturfall på 7-10 grader og store forandringer i nedbør vil gjøre det meste av matproduksjon på jorden umulig. Det vil bli en “atomvinter” uten sommer og derfor uten avlinger. Effektene forventes å avta og forsvinne etter noen år.

Official_Portrait_of_President_Reagan_1981

Reagan

Resultatet av en atomvåpenkrig mellom Sovjet og USA innebærer at alle mennesker på jorden vil kunne rammes av sult, forgiftning og kulde. Større deler av menneskeheten vil omkomme, i hvertfall på den nordlige halvkule.

”Seierherren” i en atomvåpenduell mellom USA og Sovjetunionen, altså den som ødelegger den andre partens atomvåpen før de blir avfyrt vil selv dø av hungersnød. Å angripe med atomvåpen er således et selvmord.

Gorbatsjov

Mange ledende politikere og militære nektet til å begynne med å tro på disse spådommene. Det er imidlertid bemerkelsesverdig at Sovjetunionens nye leder fra 1985  Gorbatsjov ved flere anledninger har bekreftet at kunnskapen om en atomvinter gjorde dypt inntrykk på ham. Gorbatsjov lyktes, i samarbeid med sin amerikanske motpart president Reagan, i å få atomvåpenkappløpet mellom USA og Sovjet under kontroll gjennom en serie nedrustningsavtaler.

Klimaeffekter ved en regional atomvåpenkrig

I oktober 2019 publiserte Science Advances en studie om klimaeffektene ved en regional atomkrig mellom Pakistan og India. Studiet tar for seg et scenario der Pakistan bruker 150 atomvåpen og India bruker 100 atomvåpen mot byer. I tillegg bruker begge partene til sammen 85 atomvåpen som detoneres i rurale strøk.

I løpet av en uke vil dette medføre:

  • Opptil 125 millioner dødsfall, altså 2.5 ganger så mange mennesker som døde i 2. verdenskrig.
  • Røyk fra flammene vil medføre omfattende klimaendringer. Mengden sol vil reduseres med 20 til 30 prosent og temperaturer vil følgelig reduseres med 4 til 8˚C.
  • Fuktighet vil reduseres med 15 til 30 prosent globalt med alvorlige regionale variasjoner. Mens midtvesten og nordøstlige deler av USA ville mistet omtrent 50 prosent av sitt regnfall, ville regn praktisk talt ikke forekomme i India og Sentral-Kina.
  • Det vil ta mer enn 10 år før temperaturer og fuktighet returnerer til normalen.

1

Ozonlagret krymper

En slik begrenset atomkrig vil også få katastrofale følger for ozonlaget. Ozonlaget er det som beskytter alt liv på jorda fra solens skadelige UV-stråling. Det er først og fremst varmen i de svarte skyene i stratosfæren som vil forstyrre ozonlaget.

I disse studiene finner man at ozonlaget ved en slik krig vil minke med 20 til 50 prosent. Et slikt nivå har trolig ikke forekommet i menneskehetens historie. Bestrålingen av jordoverflaten med ultrafiolett lys vil øke sterkt, hovedsakelig nærme ekvator. Resultatet vil vil bli en kraftig økning i forekomsten av hudkreft hos mennesker, en økning i ondartet føflekkreft og øyeproblemer som grå stær.

Negative effekter kan også forventes på planter og dyr, men disse har enda ikke blitt studert nok.

Jordbruksproblemer og hungersnød

Jordbruket vil påvirkes dersom klimaet endres. I dag befinner ca. én milliard mennesker seg nærme sultegrensen. Dessuten er mange land helt avhengige av importert mat. Ved en langvarig reduksjon i innhøsting kan vi regne med at en stor del av eksporten av frø opphører. Vi kan også forvente oss at priser på mat vil stige. I tillegg vil en slik krise trolig fremkalle hungersnød og følgelig flyktningestrømmer og konflikter med utspring i kampen om ressurser.

I følge studien til Science Advances vil en begrenset atomkrig mellom Pakistan og India forstyrre hele den globale næringskjeden ettersom nedbør og sollys vil minke. Dette kan medføre at to milliarder mennesker dør av sult.

Vann

En regional atomkrig vil også medføre forurensing av vann. Åpne vannkilder som brukes til vannforsyning vil forurenses av radioaktivt nedfall, og vannet kan således bli livsfarlig å drikke. Etter Tsjernobylulykken i 1986 ble det klart at det ikke kun var vassdrag og grunnvann der ulykken skjedde som ble forurenset. Også vann i andre områder ble forurenset av radioaktivt nedfall hvilket ble tatt opp i fisker og skalldyr.

Etter et atomvåpenangrep vil det ikke holde at vann kokes for å rense det for radioaktive partikler. Derimot må vannet renses på en kjemisk måte. I en slik situasjon vil det sikreste være å lete etter drikkevann så langt unna eksplosjonsstedet som mulig. Helst i dype brønner og vannreservoarer.

En atomvåpenkrig kommer også til å gjøre det vanskeligere for mennesker å ta hånd om egen helse. Dårlig hygiene vil medføre at epidemier spres via vann.

Er beregningene pålitelige?

Alle forutsigelser om klimaets framtidige utvikling inneholder naturligvis usikkerhetsmomenter. I spørsmålet om effektene av en regional atomvåpenkrig mellom India og Pakistan ligger problemet først og fremst i visse grunnleggende antagelser. Her er de viktigste problemene:

  1. Er det sannsynlig at krigen utkjempes så raskt, altså at alle bombene faller på en eller to dager? Dette vet vi naturligvis ikke. Om bombene avfyres over et par eller flere uker blir klimaeffektene mindre. Utifra de strategiske overveielsene som er lagt frem, er det sannsynlig at krigen vil omfatte avfyring av mesteparten av våpnene innen noen få dager, men selvfølgelig kan det tenkes at man lykkes i å stoppe disse.
  2. Hva blir følgene dersom krigen utkjempes ved høyere breddegrader? Da blir oppvarmingen av sot skyene muligens for lav til å bære store mengder sort kull til stratosfæren, spesielt om vinteren.

Konklusjonen er at resultatene er usikre. Konsekvensene av en begrenset atomkrig kan både bli større og mindre enn det som er estimert av Science Advances.

Siste oppdatering: 17.12.19