Etikk

Etikk og moral er viktig perspektiver å ta hensyn til når det gjelder diskusjonen om atomvåpen.

Kjernefysisk etikk: “Husk din menneskelighet og glem resten”

Albert_Einstein

Albert Einstein

Etikk er kunnskap om rett og galt. Moral er skillet mellom rett og galt basert på kultur og religion. Kjernefysisk etikk strider mot vissheten om at en atomkrig ville kunne innebære at menneskeheten utslettes.

Forfatteren, filosofen og matematikeren Bertrand Russell skrev i 1955 en appell som ble signert av Albert Einstein og enda flere nobelprisvinnere. Russell-Einstein manifestet støtter avskaffelsen av krig og atomvåpen. Forfatterne skrev:

Russell_in_1938

Bertrand Russell

“Her er problemet som vi presenterer for deg, åpent, grusomt og uunngåelig: skal vi sette en stopper for menneskeheten, eller skal menneskeheten avstå fra krig? (…) Vi appellerer som mennesker til mennesker: Husk din menneskelighet og glem resten. Hvis du kan gjøre det, er veien åpen for et nytt paradis; hvis du ikke kan, ligger risikoen for universell død foran deg”.

Professor i fysikk, Sir Joseph Rotblat var en av dem som undertegnet Russell-Einstein manifestet. Da han i 2005 mottok Nobels fredspris sa han i sin Nobelforelesning: “Det er på tide å etablere retningslinjer for etisk opptreden blant forskere, kanskje som en frivillig Hippokratisk ed.”Han siterte manifestet: “Husk din menneskelighet og glem resten”.

En katastrofe for menneskeheten

Likhet for alle som inngår i et juridisk system er sentralt for at systemet skal ha integritet og legitimitet. Det kan ikke være én lov for den sterke og en annen lov for resten. Intet nasjonalt rettssystem ville godtatt dette, og det kan heller ikke et internasjonalt system basert på likhetsprinsippet i følge Christopher Weeramantry fra Sri Lanka, tidligere dommer i Den internasjonale domstolen i Haag. Han snakket om mangel på etikk i de internasjonale lovene som regulerer atomvåpen og nedrustning.

Einstein_oppenheimer

Einstein og Oppenheimer

Mange har påpekt det absurde i det faktum at en håndfull store og mektige stater får lov til å ha atomvåpen i sine arsenaler fordi disse statene anser atomvåpen som nødvendige for sin sikkerhet. I følge ikkespredningsavtalen har disse statene forpliktet seg til å forhandle om fullstendig avskaffelse av kjernefysiske våpen, men det gir de tilsynelatende blaffen i. Samtidig er det de samme statene som nekter andre å skaffe seg atomvåpen. Mange påpeker absurditeten i at noen land får lov til å ha atomvåpen i det hele tatt – at noen mennesker gis ansvaret for å bestemme hvorvidt verden skal fortsette å eksistere eller ikke.

Atomvåpenstatene hevder ofte at atomvåpnenes hovedfunksjon er avskrekking: å skremme andre stater gjennom evnen til å utrydde disse for å hindre et angrep mot sin egen stat. Det å påtvinge verden en eksistensiell trussel kan neppe anses å være etisk korrekt.

Kan trussel eller bruk av atomvåpen forsvares?

På den tredje konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen i Wien (desember 2014) holdt folkerettseksperten Nobuo Hayashi et innlegg om de etiske og moralske aspektene ved atomvåpen. Han hevdet at debatten om atomvåpen oftest dreier seg om deres virkninger på risikoen for krig. Noen fremhever at atomvåpen virker avskrekkende og at de således forhindrer krig. Andre hevder at atomvåpnene virker destabiliserende og således øker risikoen for en utslettende krig. Problemet med denne debatten, sa Hayashi, er at vi aldri vil kunne vite hvem som har rett før det eventuelt er for sent.

Også det som kalles Teorien om rettferdig krig (Just War Theory) kan ikke benyttes når det gjelder atomvåpen. I henhold til denne teorien kan en krig begrunnes med at den skal forhindre et større onde. Men når trussel om – eller bruk av – atomvåpen kan utløse menneskehetens utslettelse, hvordan kan man da begrunne disse våpnene?

Atomvåpen må, hevder Hayashi, heller bedømmes ut fra om de kan ansees som rette eller gale i seg selv. Han sammenlikner problemstillingen med den vedrørende tortur. Tilhengere av tortur hevder at dette i visse tilfeller kan forsvares, fordi tortur kan frembringe opplysninger som hindrer større skade. Uavhengig av dette vil mange vil forkaste tortur fordi de anser tortur å være galt i seg selv og noe som aldri kan godtas, uansett omstendighetene. Selv effektiv tortur er for grusom til å kunne tolereres. Det er altså atomvåpnenes humanitære konsekvenser som må danne basis for vår vurdering av om de kan aksepteres eller ikke, hevder Hayashi.

 

Siste oppdatering: 18.12.19