Etikk

Etikk og moral er viktig perspektiv å ta hensyn til når det gjelder diskusjonen om atomvåpen. Det handler om andre måter å se kjernefysiske våpen på, å få andre perspektiv og å utvide sin horisont.

Kjernefysisk etikk: “Husk din menneskelighet og glem resten”

Albert_Einstein

Albert Einstein

Etikk er kunnskapen om hva som er rett eller galt. Moral er skillet mellom rett og galt basert på kultur og religion. Kjernefysisk etikk strir med vissheten om at en atomkrig ville kunne bety at menneskeheten utslettes.

Forfatteren, filosofen og matematikeren Bertrand Russell skrev i 1955 en appell som ble signert av Albert Einstein og enda flere nobelprisvinnere. Den kalles Russell-Einstein manifestet og støtter avskaffelsen av krig og atomvåpen. Forfatterne skrev:

Russell_in_1938

Bertrand Russell

Her er problemet som vi presenterer for deg, åpent, grusomt og uunngåelig: skal vi sette en stopper for menneskeheten, eller skal menneskeheten avstå fra krig?” – “Vi appellerer som mennesker til mennesker: Husk din menneskelighet og glem resten. Hvis du kan gjøre det, er veien åpen for et nytt paradis; hvis du ikke kan, ligger risikoen for universell død foran deg.”

Professor i fysikk, Sir Joseph Rotblat var en av dem som undertegnet Russell-Einstein manifestet. Da han i 2005 mottok Nobels fredspris, sa han i sin Nobelforelesning: “Det er på tide å etablere retningslinjer for etisk opptreden av forskere, kanskje som en frivillig Hippokratisk ed.” Han siterte manifestet: “ Husk din menneskelighet og glem resten”.

En katastrofe for menneskeheten

Likhet for alle som inngår som en del av et juridisk system er sentralt for systemets integritet og legitimitet. Det kan ikke være én lov for den sterke og en annen lov for resten. Intet nasjonalt rettssystem ville godta dette, og det kan heller ikke et internasjonalt system basert på likhetsprinsippet, i følge Christopher Weeramantry fra Sri Lanka, tidligere dommer i Den internasjonale domstolen i Haag. Han snakket om mangel på etikk i lovene som styrer atomvåpen og nedrustning.

Einstein_oppenheimer

Einstein og Oppenheimer

Mange har påpekt det absurde i at en håndfull store, mektige stater får lov til å ha atomvåpen i sine arsenaler fordi disse statene anser at atomvåpen er nødvendige for sin egen sikkerhet. I følge ikkespredningsavtalen har disse statene forpliktet seg til å forhandle om fullstendig avskaffelse av kjernefysiske våpen, men det gir de blaffen i. Samtidig er det de samme statene som nekter andre å skaffe seg atomvåpen. Mange påpeker absurditeten i at noen land får lov til å ha atomvåpen i det hele tatt – at noen mennesker gis ansvaret for å bestemme hele verdens fortsatte eksistens.

Atomvåpenstatene hevder ofte at atomvåpnenes hovedfunksjon er avskrekking: å skremme andre stater gjennom evnen til å utrydde disse for å hindre angrep mot sin egen stat. Å holde folk i frykt og å påtvinge verden en eksistensiell trussel kan neppe anses å være etisk korrekt.

Kan trussel eller bruk av atomvåpen forsvares?

På den tredje konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen i Wien, desember 2014, holdt folkerettseksperten Nobuo Hayashi et innlegg om de etiske og moralske aspekter ved atomvåpen. Han hevdet at debatten om atomvåpen som oftest dreier seg om deres virkninger på risikoen for krig. Noen fremhever at atomvåpen virker avskrekkende og derigjennom forhindrer krig. Andre hevder at atomvåpnene virker destabiliserende og øker riskoen for en utslettende krig. Problemet med denne debatten, sa Hayashi, er at vi aldri vil kunne vite hvem som har rett, før det eventuelt er for sent.

Også det som kalles Teorien om rettferdig krig (The Just War Theory) kan ikke benyttes når det gjelder atomvåpen. I henhold til denne teorien kan en krig begrunnes med at den skal forhindre et større onde. Men når trussel om – eller bruk av – atomvåpen kan utløse menneskehetens utslettelse, hvordan kan man da begrunne disse våpnene?

Atomvåpen må, hevder Hayashi, heller bedømmes ut fra om de kan ansees som rette eller gale i seg selv. Han trekker sammenlikningen med tortur. Tilhengere av tortur hevder at dette i visse tilfeller kan forsvares, fordi tortur kan frembringe opplysninger som hindrer større skade. Men mange vil forkaste tortur uansett, fordi de anser tortur som å være galt i seg selv og noe som aldri kan godtas, uansett omstendighetene. Selv effektiv tortur er for grusom til å kunne tolereres. Det er altså atomvåpnenes humanitære konsekvenser som må danne basis for vår vurdering om de kan aksepteres eller ikke, hevder Hayashi.

 

Seneste oppdateringen: 151221