Avtale om spaltbart materiale      

Etter at ikkespredningsavtalen (NPT) trådte i kraft i 1970 har spørsmålet om produksjon av spaltbart materiale til våpenformål vært diskutert blant dem som arbeider med nedrustning og våpenkontroll. I 1993 ble det vedtatt en resolusjon i FNs generalforsamling som anbefalte at en internasjonalt bindende og kontrollerbar avtale skulle forhandles frem. Nedrustningskonferansen i Genève er et internasjonalt organ med mandat til å forhandle frem nedrustningsavtaler, og der diskuteres mulighetene for en slik avtale.

En avtale for kontroll av spaltbart materiale (Fissile Material Cut-off Treaty, FMCT) har enda ikke blitt forhandlet frem, men har blitt omfattende diskutert på nedrustningskonferansen i Genève helt siden CTBT ble ferdigstilt i 1996. FMCT skulle forby produksjon av spaltbart materiale til våpenformål, men er ennå ikke forhandlet fram.

Hovedgrunnen til at avtalen enda ikke har blitt forhandlet fram er uenighet om hvor omfattende avtalen skal være. Enkelte stater, som USA, Storbritannia og Japan mener at avtalen kun skal forby nyproduksjon av spaltbart materiale. Dette vil innebære at stater med store eksisterende lagre av slikt materiale ikke vil berøres i særlig stor grad. Andre stater ønsker at avtalen også skal inkludere kontroll og avvikling av eksisterende lagre av spaltbart materiale, hvilket vil innebære et større steg mot nedrustning.

En avtale som kontrollerer spaltbart materiale vil være et viktig steg både mot horisontal og vertikal spredning av atomvåpen. Horisontal i betydningen at det vil bli vanskeligere for nye stater å skaffe seg atomvåpen. Vertikal i betydningen at det blir vanskeligere for stater som allerede har atomvåpen å produsere nye slike våpen.

Med en avtale som ikke krever en reduksjon i eksisterende spaltbart materiale, hvilket USA og Russland har spesielt store mengder av, vil naturligvis effekten på den vertikale spredningen bli mye mindre.

En avtale som ikke tar stilling til eksisterende lagre sees på av mange som unødvendig og svak. Spørsmålet er om hva som er best – å ha en svak avtale som regulerer nyproduksjon av spaltbart materiale, eller å ikke ha noen avtale i det hele tatt. Også med en avtale som bare håndterer fremtidig produksjon av spaltbart materiale kommer det til å oppstå problemer der stater hevder at deres spaltbare materiale er gammelt, mens det sås tvil om hvorvidt dette faktisk er tilfellet. Derfor er det viktig at alle lagrene som finnes i dag kontrolleres når, og hvis, FMCT trår i kraft.

Et annet problem som ofte tas opp i henhold til avtalen handler om verifikasjon: hvordan skal innsyn i alle lands lagre av spaltbare materialer oppnås uten at dette går på bekostning av landets nasjonale sikkerhet? Mange land mener at forhandlinger må påbegynnes forut for slike spesifikke diskusjoner.

Ettersom det trengs konsensus for at beslutninger skal fattes i løpet av en nedrustningskonferanse har man ikke kommet noen vei på dette spørsmålet siden 1996.

Kontrollmekanismer og omfang

De ikke-atomvåpenstatene som er part i ikkespredningsavtalen (NPT) har gått med på at atomkraftanleggene deres kan inspiseres. Atomvåpenstatene, og de statene som ikke er part til NPT, står utenfor denne typen sikkerhetskontroller. En tydelig innebygd kontroll- og rapporteringsmekanisme i en avtale om spaltbart materiale vil således være viktig. Slike mekanismer kan muliggjøre større grad av gjensidig innsyn mellom atomvåpenstater og således minimere usikkerhet og mistenksomhet mellom disse.

USA har vært skeptisk til kontrollmekanismer og tviler på de faktiske mulighetene for å overvåke etterlevelse av avtalen. USA mener at forhandlinger om kontrollmekanismer bare vil forlenge en allerede lang og vanskelig prosess, og at kontrollmekanismer dessuten vil gi en følelse av falsk trygghet.

FNs nedrustningskommissjons 16 prinsipper for kontroll fra 1988 og US National Academy of Study fra 2005 mener derimot at en kontrollerbar FMCT kommer til å være dyr å realisere, men vil fullt mulig.

Påbegynte forhandlinger

I 1995 oppnevnte nedrustningskonferansen den kanadiske ambassadøren Gerald Shannon til å undersøke hvordan medlemsstatene som deltok på konferansen ønsket at FMCT skulle fremforhandles. Undersøkelsen resulterte i det såkalte ”Shannonmandatet” som anbefalte at nedrustningskonferansen skulle nedsette en ad hoc komité. Denne skulle arbeide med de vanskeligste spørsmålene som var til hinder for effektiv forhandling. Komiteen kom imidlertid aldri i gang med arbeidet sitt. På alle større konferanser og møter ble landene oppfordret til at nedrustningskonferansen umiddelbart skulle påbegynne, og raskt avslutte, forhandlingene om FMCT.

I mange år har Russland og Kina krevet at nedrustningskonferansen må adressere spørsmålet om å hindre et kappløp i verdensrommet, samt å innlede arbeidet med en avtale om spaltbart materiale. I 2003 senket imidlertid begge landene sine krav og gikk med på å begynne FMCT-forhandlinger uten at kappløpet i verdensrommet ble viet spesiell oppmerksomhet.

USA hadde ikke avklart sin posisjon omkring FMCT før juli 2004. Da uttrykket USA støtte for nødvendige forhandlinger, men ikke for å inkludere kontrollmekanismer i en avtale. Landet la frem et forslag til en avtale om spaltbart materiale i 2006.

I slutten av desember 2007 så det ut til at nedrustningskonferansen var nærmere forhandlinger om en avtale om spaltbart materiale enn noensinne. Medlemsstatene var nær en avtale som skulle gjøre det mulig å innlede forhandlinger allerede i løpet av 2008. I sin åpningstale på nedrustningskonferansen 23. januar 2008 uttrykte FNs generalsekretærer Ban Ki-moon sin støtte for at forhandlinger skulle påbegynnes umiddelbart. Allikevel har slike forhandlinger enda ikke funnet sted.

I 2012 vedtok FN en resolusjon om å nedsette en Group of Governmental Expert (GGE) som skulle gi anbefalinger for hvordan fremgang på feltet best kunne oppnås. Gruppen rapporterer til nedrustningskonferansen. Den siste av disse konferansene ble avholdt i 2015, og den neste vil finne sted våren 2020. Rapportene kan leses på Reaching Critical Will sitt nettsted.

 

Sist oppdatert: 13.12.19