Prøvesprengningsfelt

Atomvåpen er blitt sprengt over Hiroshima og Nagasaki, men de er også blitt testet ca. 2000 ganger i tillegg til dette. De fleste av disse prøvesprengningene har funnet sted i områder bebodd av urbefolkninger som daglig må leve med konsekvensene av disse.

Prøvesprengningene i Stillehavet

Bikini atoll Crossroads_baker_explosionUSA, Frankrike og Storbritannia har alle gjennomført omfattende atomvåpenprøvesprengninger på øyer og atoller i Stillehavet. USA gjennomførte, mellom 1946 og 1962, atmosfæriske og underjordiske prøvesprengninger på Marshalløyene, Christmas Island og Johnstonatollen. I alt ble det utført 66 prøvesprengninger på Marshalløyene, med en total sprengkraft på 108 megatonn TNT.

Den 31. oktober 1954 sprengte USA hydrogenbomben Castle Bravo på Bikini-atollen på Marshalløyene. Det var den største atombomben som til da var utviklet, med en sprengkraft på 15 megatonn TNT. Sprengkraften ble større enn forventet og resulterte i at store mengder radioaktivt nedfall falt ned over flere bebodde øyer i nærheten. Beboerne her ble først evakuert etter to døgn, og mange utviklet tegn på strålesykdom, som håravfall, hudskader, kvalme og diaré. Også mannskapet på en japansk fiskebåt ble rammet av radioaktivt nedfall og fikk symptomer på strålesykdom i ukene som fulgte.

Bikini islandFrankrike gjennomførte i perioden 1966 til 1996 193 prøvesprengninger på øyene Mururoa og Fangataufa. Av disse var 41 atmosfæriske og 152 underjordiske. Den første testen ble godkjent av Frankrikes daværende president Charles de Gaulle 11. september 1966. Han var begeistret over synet, men bare noen timer senere dekket et radioaktivt nedfall flere av øyene i nærheten, inkludert Tahiti.

Blant de mange som protesterte mot prøvesprengningene i Stillehavet, var organisasjonen Greenpeace. Deres fartøy Rainbow Warrior ble i 1985 senket av franske agenter mens det lå til kai i Auckland, New Zealand, på vei for å protestere mot de franske prøvesprengningene. Denne hendelsen styrket verdensopinionen mot Frankrikes prøvesprengningsprogram ytterligere. Da Frankrike i 1995 annonserte at landet på ny ville gjennomføre prøvesprengninger etter tre års pause vakte det sterke protester globalt. Greenpeace sitt nye fartøy Rainbow Warrior II, som oppholdt seg sammen med andre fartøy på Mururoa for å forhindre nye prøvesprengninger, ble beslaglagt av franske myndigheter og først returnert ett år senere. Frankrike innstilte sine prøvesprengninger midlertidig, men la planer for nye tester på 2000-tallet. Først etter en internasjonal boikott mot franske viner ga Frankrike etter og besluttet å stanse testene.

Kasahkstan – Semipalatinsk

Mellom 1949 og 1989 utførte Sovjetunionen nær 500 prøvesprengninger i nærheten av byen Semipalatinsk (nå Semey) i det nordøstlige hjørnet av Kasakhstan. De 456 prøvesprengningene ble utført innenfor et område på 18 300 kvadratkilometer (det såkalte polygonet). Det ble bygget en ny by for formålet: Semipalatnisk-21, senere omdøpt til Kurchatov etter atomfysikeren Igor Vasilievitj Kurchatov som ledet testprogrammet de første årene. Denne lukkede byen hadde ca. 50 000 innbyggere og lå bare 50 km fra området hvor luft- og bakkesprengningene foregikk. Man regner med at 1/2 til 1 million mennesker ble utsatt for radioaktivt nedfall fra prøvesprengningene.

Frem til 1962 ble atombombene sprengt enten i luften (86 prøvesprengninger) eller på bakken (25 sprengninger). Som en følge av prøvestansavtalen i 1963 ble senere tester gjennomført under bakken. Samlet tilsvarte de atmosfæriske sprengningene mer enn 400 Hiroshima-bomber. Det er anslått at fire av disse testene (utført i perioden 1949-1956) sto for mer enn 95 prosent av det radioaktive nedfallet i nærområdet. Fordi det ikke ble foretatt målinger utenfor det definerte test-området vet man ikke nøyaktig hvor langt nedfallet spredte seg, men radioaktivt støv ble ved noen anledninger observert i Altai regionen som i dag er en del av Russland.

Selv fra noen av de underjordiske sprengningene resulterte radioaktiv fjernspredning av støv, men først og fremst medførte disse lokal forurensning av grunnvann. Forsøk på å bruke atomvåpen for såkalte fredelige formål, som å lage innsjøer, endte opp med så stor lokal radioaktiv forurensning at dette måtte gis opp.

Det er enighet om at det først og fremst var den umiddelbare spredningen av radioaktivt materiale i nærområdet som har resultert i skader på mennesker, men man vet lite om sprengningenes helseeffekter utover dette. Prøvesprengningene var militære hemmeligheter, og de sovjetiske myndighetene viet lite oppmerksomhet til eventuelle helseskader som ble påført befolkningen. Bare ved én anledning, før den første hydrogenbomben ble sprengt i 1953, ble deler av lokalbefolkningen evakuert. Først etter at en overflatesprengning i 1956 medførte akutt strålesykdom blant minst 600 innbyggere i byen Ust-Kamenogorsk 400 km unna sprengningsstedet, ble et forskningsinstitutt for strålerelatert sykdom etablert i byen Semipalatinsk under dekknavnet Brucelloselasarett 4.

Russland – Novaja Semlja

Ivan_bomb Novaje zemlya

Da Sovjetunionen på 1950-tallet utviklet sine store hydrogenvåpen ble prøvesprengningene flyttet fra Semipalatinsk til øya Novaja Semlja i Nordishavet. Her ble det foretatt både atmosfæriske og underjordiske sprengninger. Totalt hadde prøvesprengningene en sprengkraft på 273 megatonn, 100 ganger mer enn alle de konvensjonelle bombene som ble brukt under den 2. verdenskrig.

Radioaktivt nedfall i de arktiske områdene rammet fremfor alt samebefolkningen ved at reinsdyrkjøtt fikk for stor radioaktivitet til å kunne selges. Det ble også påvist økt av radioaktivitet i skjelettene til urbefolkningen.

USA – Nevadaørkenen

Trinity_Site_Obelisk_National_Historic_LandmarkI Nevadaørkenen vest i USA ble det gjennomført totalt 928 prøvesprengninger frem til 1992. 100 av testene var atmosfæriske. Så mange som 38 av de underjordiske testene frigjorde radioaktivt materiale som spredte seg utenfor det 3500 kvadratkilometer store testområdet.

Nevada öknenPå 1950-tallet kunne soppskyene fra de atmosfæriske prøvesprengningen sees helt fra byen Las Vegas 105 km unna. Her ble prøvesprengningene en turistattraksjon. De atmosfæriske testene opphørte i 1962.

I 1997 oppdaget man at plutonium fra testene hadde beveget seg mer enn 1,5 km fra teststedet. Dette skapte stor bekymring for at plutonium kan ha forurenset grunnvannet.

Testområdet tilhørte opprinnelig indianergruppen Western Shoshone som etter en avtale fra 1863 hadde rett til å bruke området. Myndighetene i USA har tilbudt urbefolkningen en pengeerstatning, hvilket gruppen ikke har tatt i mot. USA er blitt kritisert av FNs ekspertpanel for å ha brutt rådende menneskerettighetsnormer og urbefolkningens rettigheter.

Kina – Xinjiang

Kina utførte den første prøvesprengningen av atomvåpen i 1964 og utførte til sammen 45 tester fram til 1996, hvorav 23 var atmosfæriske. Den siste atmosfæriske testen ble utført i provinsen Xinjiang i 1980, et område dominert av folkegruppen uigurer.

Det foreligger ingen data om utbredelsen av radioaktivitet i Xinjiang som følge av testene, men det finnes visse beregninger basert på målinger i Kasahkstan. Noen japanske forskere har beregnet at nesten 100 000 personer kan ha dødd som følge av bestråling, men dette lar seg ikke verifisere.

Storbritannia – Australia

Nevada test site 1970I perioden 1952 til 1958 gjennomførte Storbritannia 21 prøvesprengninger av atomvåpen i Australia. Ni av disse ble gjort i Maralinga i Sør-Australia, et område tilhørende aboriginere. Disse ble tvangsflyttet og mange ble også utsatt for stråling. Først i 2009 fikk innbyggerne flytte tilbake, og fra 2014 fikk de full råderett over området.

De øvrige britiske testene ble utført på Christmas-øyene og øya Kiribati.

Nord-Korea – Punggye-ri

I perioden 2006-2017 har Nord-Korea gjennomført seks prøvesprengninger på feltet Punggye-ri i Kiliju, Nord-Korea. I følge flere kilder nektes mennesker som har arbeidet på dette test-stedet å komme inn i landets hovedstad i frykt for at de vil bringe med seg radioaktiv forurensing. Dette innebærer at enkelte ikke får behandling på landets beste sykehus som befinner seg i Pyongyang. Videre rapporteres det at omtrent 80 prosent av alle trær som plantes i området dør, og at barn i området fødes med deformasjoner. I november 2017 ble det rapportert at flere av tunellene i prøvesprengningsfeltet hadde kollapset og at 200 arbeidere og redningsarbeidere omkom i ulykken. I etterkant kunngjorde den nord-koreanske regjeringen at feltet skulle legges ned.

Seneste oppdatering: 12.12.19